Hva er forskjellen?

De aller fleste, antakelig rundt 95 prosent, har en eller annen tro på Gud. De aller fleste vil si de er kristne, men så føyer mange straks til at de ikke er personlig kristne. Hva folk legger i ordet religiøs, kan variere. 
 
Viktigere enn å finne ut av statistikk er å få klarhet i spørsmålet: Hva er forskjellen på en levende kristen og en mer passivt troende person, det vi kan kalle en religiøs mann eller kvinne? Handler det om en måte å leve på, et tankemønster, eller en aktivitet?
 
For å spørre mer personlig: Er du en virkelig kristen, eller er du bare en religiøs person? Det er veldig viktig at du kan svare klart på det spørsmålet.
 
Gud har lagt evigheten inn i hvert eneste hjerte. Vi er tvers igjennom religiøse av natur. Folk hungrer etter å få klarhet i åndelige sannheter. Hvis de ikke kan finne den ved vanlige midler, griper de etter hvem som helst og hva som helst som kan gi dem svar. Alternativ religiøsitet er en vekstbransje.
 
Den superreligiøse
For å gjøre det mer klart om forholdet mellom religiøsitet og sann kristendom, skal vi nå møte en religiøs mann som virkelig trengte Gud. Det handler om Nikodemus og Jesus. Vi leser fra Johannesevangeliet, kapittel 3, fra vers 1: 

«Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegnene som du gjør, uten at Gud er med ham. Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.»
 
Hva er spesielt med denne mannen? For det første var han en fariseer. Det høres kanskje negativt ut. Men i det første århundret ble slike mennesker høyt respektert. De var svært fromme. Uhyre lærde. De studerte Loven i GT og anvendte den i det daglige livet. De var opptatt av å være lydige mot Gud. De leste i Bibelen timevis hver dag, de ba to timer hver dag, ga en tiendedel av alt de eide, og var sterkt engasjert av alt som hadde med moral å gjøre. 
 
Dessuten av Nikodemus medlem av Det høye råd. 70 menn var med der, i en blanding av Storting og Høyesterett. De tok seg av mest mulig som gikk på stridigheter og lovfortolkninger, slik at de romerske myndighetene skulle blande seg minst mulig. Bare ledende menn, med stor tillit, kunne få plass i et slikt råd. Dermed var Nikodemus ingen hvem som helst.
 
Hvorfor kom han for å møte Jesus om natten? Fordi han visste at Jesus var omstridt, og han ville ikke risikere å bli sett offentlig. Dessuten ønsket han nok å ha tid nok til å få en dypere samtale. 
 
Det faktum at han risikerte sin egen posisjon for å komme til Jesus, viste at han kjente på en stor, personlig nød. Merk at han sier: «Vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.» Nikodemus innrømte at Jesus var sendt fra Gud. Jesus var ikke bare et vanlig menneske. Han var mer enn en lærer fra Galilea. 
 
Å være religiøs er aldri nok. Bibelen har satt opp et klart skille mellom sann tro og menneskelaget religiøsitet. Mange sier: Enhver blir salig i sin tro. Men det er helt feil, ifølge Bibelen. Ikke på noe område i tilværelsen er det så mye feil, så mye falskt, så mye lureri, som på det religiøse.
 
Jesus svarer den superreligiøse Nikodemus: «Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Det lyder skarpt, det lyder avvisende, men det kan ha vært sagt i en vennlig tone. Jesus innbyr Nikodemus til å tenke på en helt ny måte, for Jesus har omsorg for denne søkende mannen.
 
Men den skriftlærde skjønner ikke. Vers 4: «Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.» Dermed gjør Jesus klart at han tenker billedlig, likevel klart og realistisk. 
 
Tenk litt mer på uttrykket «født på ny». Ordet «på ny»kan bety både «igjen» og «ovenfra». Begge betydningene klinger med. Eneste mulighet for Nikodemus var å bli født på nytt – og det må være et inngrep ovenfra. Det nye, frelsende livet kan ikke bygges nedenfra. Å være religiøs – samme hvor ivrig og konsekvent – er å ordne forholdet til Gud på egen hånd. Å bli født på ny til å bli levende kristen er å la Gud ordne forholdet som han vil. Og han gjør det på bare én måte: Ved troen på Jesus.
 
Men Nikodemus er nok ikke helt med på tankegangen. Han er helt opphengt i tanken om å komme inn i et morsliv og bli født en gang til.
 
Derfor sier Jesus, vers 7: «Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny!» Legg merke til at Jesus bruker uttrykket må. Nikodemus var en god mann, en av de mest religiøse i sin tid. Men Jesus lot seg ikke imponere. For det egenproduserte teller ikke. Det er så dødt at det må en ny fødsel til.
 
Er du blitt født på nytt? Gode mennesker trenger en ny fødsel. Religiøse mennesker trenger den nye fødselen. Til og med enkelte medlemmer i kirker og menigheter trenger å bli født på nytt.
 
Nikodemus representerer oss alle. Vi trenger alle en livgivende opplevelse av at Gud griper inn i livet vårt og hjelper oss til ikke å stole på det vi selv får til.
 
Gjør som Nikodemus:
 
1. Han innrømte sin nød. Han hadde tenkt på livet sitt og funnet at til tross for all sin religiøse fromhet var det noe som manglet. Han trengte noe annet, noe mer. En kjendisjournalist i England som het Malcolm Muggeridge, ble en kristen i moden alder. Han skrev: «Verden er full av fantasi. Det må fins virkelighet et eller annet sted. Den eneste virkelighet jeg har funnet, er den kristne tro.»
 
2. Nikodemus kom til Jesus personlig. Han kom av seg selv, helt alene. Han lette etter noe, og han fant Guds Sønn. Nikodemus bar på en nød. Jesus – og vare han – er den som «vender nøden». Derfor er han den «nød-vendige». 
 
3. Nikodemus hadde helt og fullt tillit til Jesus. Det står ikke direkte i teksten at han vendte om og ble frelst, men jeg tror det ligger mellom linjene. Etter at Jesus var død, hjalp Nikodemus Josef fra Arimatea med å ta Jesu døde kropp ned fra korset. Dermed viste han at han hadde trådt over en grense og var villig til å identifisere seg med Jesus. Kollegene i Det høye råd var nok sterkt imot at Nikodemus gjorde seg uren.
 
Det er sagt at personlig kristendom står og faller med en bok, en person og en dag. Boken er Bibelen. Personen er Jesus. Dagen er Første påskedag, som satte kronen på hele frelsesverket. 
 
Hvordan bli født på ny? Her vil jeg peke på fire trinn for å ta skrittet ut for å bli en levende og sant troende.
 
1. La det for det første synke inn i deg at Gud er glad i deg og ønsker at du skal lære ham å kjenne. Det mest berømte verset i Bibelen er hentet fra samtalen med Nikodemus. I Joh 3,16 står det: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Det startet med Guds kjærlighet. Denne kjærligheten kom til uttrykk ved at han ga Sønnen, til og med sin eneste sønn, for at alle som tror, skal unngå å gå fortapt, og i stedet få arve evig liv.
 
2. For det andre: Innse at problemet ditt er syndene dine, som skiller deg fra Gud. Det står i Rom 3,23: «Alle har syndet og står uten ære for Gud.» Det handler om tanker, ord og gjerninger, innfall og planer. De holder ikke for Gud.
 
3. For det tredje: Ta imot som en gave det faktum at Guds redning for syndere er det korset Jesus døde på. Vi siterer fra Rom 5,8: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» Synden henger fast ved oss, vi faller igjen og igjen, men vi får komme «for tusende gang» for å bekjenne og ta imot tilgivelsen – på grunn av det som hendte da Jesus sonte for alle våre synder.
 
4. For det fjerde: Du kan gi en respons ved å stole på Jesus Kristus som Frelser og Herre. Han står ved hjertedøren din og banker (Åp 3,20). Et maleri viser den scenen. Der er en interessant detalj i det maleriet: Hjertedøren kan bare åpnes innenfra. 
 
Havner du opp i en skikkelig konflikt, kan du trenge en advokat for å føre saken for deg. Da må du lære litt om å vise tillit. Du må stole på at han eller hun du har leid inn, er i stand til å føre saken for deg, det som du ikke klarer selv. 
 
Tillit
Hvis du kan ha tillit til Jesus, at han vil føde deg på nytt, og gjøre alt det som skal til for at du blir en kristen, da blir du frelst. Men hvis du holder noe tilbake, og tenker at du må gjøre noe for å frelse deg selv, da kan du glemme hele greia.
 
– Be en bønn for å gi uttrykk for en personlig tillit.
 
– La deg døpe, hvis du ikke er blitt døpt før. Dåpen er gyldig fra Guds side, om du har levd på et annet grunnlag til nå.
 
– Du kan stå fram og bekjenne offentlig at du nå vil følge Jesus. 
 
Men ikke noe av dette er egentlig det samme som en frelsende tro. Den frelsende troen griper kjernen i evangeliet, tror på evangeliet, og bygger på evangeliet som den eneste grunnvollen for frelsen. 
 
I en av talene sine forteller Billy Graham om en liten gutt som gikk seg bort i en av de store byene i Nord-England. Da en politimann fant ham, gråt den lille gutten fordi han ikke klarte å finne fram. Politimannen foreslo forskjellige gater, butikker og landemerker, og håpte at det ville sette ham på sporet. Men ikke noe nyttet. Endelig husket politimannen at det var en kirke midt i byen, med et opplyst kors som raget høyt over byen. Han pekte på korset og spurte gutten: «Bor du et eller annet sted i nærheten av korset?» Da ropte gutten ut: «Ta meg med til korset, så vil jeg finne hvor jeg hører hjemme.» Det var en større sannhet en gutten forsto. Millioner av mennesker i dag trenger å komme til Kristi kors, og når de gjør det, vil de finne veien hjem til Gud.
 
Det gjelder å få et personlig forhold til Jesus Kristus. Livet ditt kan bli forvandlet. Noen er fanget i bitterhet, noen er avhengige av stoff eller alkohol eller noe syndig som binder. Noen er fanget i en dyp, personlig forvirring. Noen er som Nikodemus – svært religiøse, skikkelige og ordentlige, moralske, hardt arbeidende, utmerket etter alle målestokker. 
 
Hva skjer når du blir født på ny?

- Syndene dine blir tilgitt (Ef 1,7)

- Du får et helt nytt liv (Joh 10,10)

- Du skal ikke havne i fortapelsen (Joh 3,18)

- Du blir kjent ikke skyldig i Guds dom (Rom 4,5)

- Du kan være viss på at du kommer til himmelen når du dør (1. Joh 5,13).
 
På mange språk lyder dette verset som en evig sannhet:
 
På det liv jeg ikke levde,
på den død jeg ikke døde,
bygger jeg et evig liv.

OPL117