Utfordringer for forkynnere i dag

 Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!» (2. Kor 5,20). Ordet taler om å være utsendinger for Kristus, tale på hans vegne, være en Guds røst som sier: Kom i et rett forhold til Gud. 
 
Litt mer praktisk kan det sies slik: Finn en viktig tekst og sannhet i Bibelen, gjør den levende på en best mulig måte, og anvend den på aktuelle spørsmål.
 
Her står vi midt mellom et oppdrag med evighetsperspektiver, og en følelse av at dette klarer vi ikke. Hvem våger å stå fram på vegne av Gud? «Hvem er vel dugelig til dette?» spør Paulus (2. Kor 2,16). Han gir svaret i det samme brevet: «Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud» (2. Kor 3,5).
 
Det betyr at forkynneren vil få den nåde som trengs. Bibelen er kilden. Bønnen gir visdom og kraft. Herren spør først og fremst om vi er villige. 

Hva sier folk? La oss gå videre fra en annen vinkel. Se for deg at en mor har dratt på møte i bedehuset. Far var opptatt med noe annet. Idet de treffes utpå kvelden, spør han: Hvordan var møtet? Hvordan var talen?
 
En amerikansk forkynner som heter Larry Moyer, mener at tusen vanlige svar kan kokes sammen til tre: «Han talte for langt.» «Han snakket for mye om seg selv.» «Det ble for tørt.»
 
Jeg tar utfordringen og sier gjerne litt om de tre svarene.

«Han talte for langt.» Hva som er kort eller langt, kan måles i minutter. Men ikke bare det. Jeg har selv fått høre: «Hold en andakt på ti minutter, men gjør det kort.» Andre ganger er det sagt etter en bibeltime: «Å, vi kunne hørt på deg mye lenger.» Noen har sjelden besøk og ønsker seg to timer. Jeg husker den gamle høvdingen David Hedegård, som alltid holdt på minst tre kvarter og sa: «Man kan inte sända folket hem utan att ha lärt dem något.» 
 
Forventningene er forskjellige. Kanskje det er klokt å snakke om dem på forhånd? Den rette holdningen for en forkynner er: Vær en tjener. Deler du plattform med en gruppe som gjerne vil synge minst seks sanger i tre avdelinger, bør du ha en viss følelse for tidsrammene og plassen din i helheten. Generelt tror jeg at en i dag knapt kan holde på oppmerksomheten lenger enn en halvtime. Mange faller av lasset etter få minutter. Får du respons på det du talte om, har lytterne ofte merket seg noe du sa i løpet av de første minuttene.
 
Det er bedre om mor sier: «Jeg skulle ønske han hadde holdt på litt til» enn at hun sier: «Han talte for langt».

«Han snakket for mye om seg selv.» Det er mulig denne innvendingen er mer amerikansk enn norsk. Likevel nevner jeg den. For trender kommer og går. Norsk forkynnertradisjon, slik jeg kjenner den, har vært nøktern og til dels upersonlig. Taleren proklamerer, forklarer og belærer. Men nå hører jeg oftere at forkynnere har en annen tone. De presenterer seg som underlegne og usikre. De identifiserer seg sterkt med dem som er tvilere. De maler ut sin personlige kamp med teksten. Og de forteller lange eksempler fra eget og familiens liv. 
 
Det er klart at det selvopplevde kan vekke interesse og gjøre emnet relevant. Men du kan fort føles oppbrukt, om du skal møte den samme forsamlingen mange ganger. Som på mange områder gjelder det å finne balansen. Vær personlig, ikke privat. Ikke mal ut detaljene for mye i det selvopplevde. Fortell om mennesker du har møtt, anonymt, og gi bilder fra livet. Gi dermed signaler om at du har et hjerte for andre, at du er engasjert av din neste, og ikke så selvopptatt. «For vi forkynner ikke oss selv,» skrev Paulus, «men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld» (2. Kor 4,5).

«Det ble for tørt.» Hva gjør stoffet for tørt? Når det blir for teoretisk eller for vanskelig. Når det ikke forekommer variasjon i virkemidlene. Når det appelleres bare til tanken og hørselen, ikke til synet og følelsene. Den gode forkynneren forteller og maler usynlige bilder. Den beste taleren engasjerer, folk har fornemmelsen av at han brenner for noe. Folk kommer til et møte for å bli fornyet i troen, få mot til å gå videre, få trøst i vanskene og håp for dagene som kommer. Noen vil lære mer om kristendommen. God forkynnelse gir livskraft, fordi den kobler trette mennesker til en levende Gud. Gjør vi dette på riktig måte, blir forkynnelsen aldri kjedelig og tørr.
 
Fem ting kan gjøre budskapet levende:

Illustrasjoner. Fortell om hendelser. Bring videre historier, sammenligninger eller lignelser. De kan ha begrenset verdi i seg selv, men stor betydning når de illustrerer bibelske sannheter. De gir huskehjelp. Hvordan få tak i historier? «Den som stadig samler, har stadig noe å gi.» Ikke lev bare fra hånd til munn når det gjelder dette. Få deg et samlesystem. Lån fra andre så mye du vil. Det gjør jeg. Gode poenger er som småmynter, de er skapt til å leveres stadig videre.

Humor. Gode illustrasjoner har et smil over seg. Da Jesus snakket om kamelen og nåløyet, eller flisen og bjelken i øyet, er jeg sikker på at folk lo. Du trenger ikke bli en profesjonell vitsemaker eller stand-up-komiker, og i hvert fall ikke en klovn. Men tren deg opp til å ha sans for det menneskelige og livsnære, det småpussige og kontaktskapende. En sa: «Vis meg en forsamling som er i vekst, og jeg skal vise deg en forsamling som ler mye sammen.»

Engasjement. Hvis du ikke er begeistret for det du sier, kan du neppe begeistre andre. Er taleren grepet av budskapet sitt, vil neppe noen kalle det tørt. Nå må ikke dette misforstås. Vi er forskjellige som mennesker. Talerstolen skal ikke okkuperes bare av store folketalere. Men det er noe med å lese seg opp, be seg varm og slippe seg løs. Så kan vi øve oss i riktig stemmebruk, naturlige håndbevegelser, oppmerksomhetsvekkere, tydelig uttale og blikkontakt. 

Litt mer fart og konsentrert språk. Jeg har hørt forkynnere som har holdt på en halvtime, og tenkt: Disse poengene kunne vært sagt på fem minutter. Noen tilpasser alle sine taler til nittiåringer med dårlig høreapparat. Men de fleste av oss klarer å oppfatte mye på kort tid. Jeg advarer mot at en gjentar seg for mye og blir for omstendelig. Poengene kan gjerne males ut og illustreres, men la nye setninger bringe nye tanker. Still spørsmål, og svar på dem. For mange vil det være en god øvelse å skrive på forhånd det du vil si, og så stramme inn. Dermed trenger du ikke lese opp fra et manus. Men mange kan trenge å disiplinere seg og konsentrere fremstillingen sin.

Nyheter. Det vekker folk opp når de tenker: «Dette visste jeg ikke. Dette har jeg aldri hørt før.» En bibelkommentar eller en god skrevet preken kan hjelpe til å finne noe som kaster nytt lys over teksten. Er det nytt for deg, er det sikkert nytt for andre også. Nå er forkynnelse i stor grad å minne oss om det vi allerede vet. Peter skrev: «Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere» (2. Pet 1,12). Jeg trenger påminnelser. Men jeg er litt skuffet når jeg har hørt en tale og må si at jeg ikke sitter igjen med et eneste nytt poeng.

Forberedelse. Etter å ha snakket om formen, vil jeg nå tilbake til innholdet. Jeg er faktisk blitt grepet av å høre på enkelte forkynnere som er uhyre kjedelige, for jeg merket at de hadde nærkontakt med Bibelen og med Gud. De brakte nytt og gammelt fra skattkisten sin (Matt 13,52). Så innholdet er uten tvil viktigst.
 
Når du forbereder deg, kan ingenting erstatte det å lese i Bibelen. Tenk gjennom vers for vers, slå opp henvisninger, tenk over hvordan dette kan sies med moderne ord og vendinger. Så kan du spørre om hvor det ligger overraskelser og spenninger i teksten. Hvordan er dette budskapet annerledes i forhold til hva vi i dag tror og tenker? 
 
Tilhørerne dine er opptatt av noe spesielt der og da, og det er forskjellig fra person til person. De kan være såret eller i sorg, de er redde for ting, de er lei seg for nederlag de bærer på. Enkelte er inderlig skuffet. Noen opplever ikke virkelig kjærlighet. Noen synes livet er meningsløst. Har budskapet fra Bibelen noe å si? Ja, det er forkynneren overbevist om, og det gir ham mot til å gå på.

Tale profetisk. Ikke mange av oss tør å si at vi har profetisk nådegave. Men vi kan alle tale profetisk, skriver Paulus. Hva er det da å tale profetisk? Apostelen svarer: «Den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst» (1. Kor 14,3). Her er tre viktige kall til forkynneren: Tal slik at det bygger opp troen. Vi har forkynnere, ledere og kristelige blader som ønsker å fokusere på debatt og konflikter om alt mulig. Jeg for min del blir skuffet om jeg møter det i taler. Jeg ønsker meg det som bygger meg opp i troen og frimodigheten som kristen, som inspirerer meg som medarbeider i misjon og forsamling. Ordet formaning kan også oversettes oppmuntring. Jeg lengter etter det som kan korrigere meg, advare meg mot farene, og som stimulerer meg til kjærlighet, trofasthet og gode gjerninger. 
 
Jeg hørte en forkynner si at han visste om en del som ikke ville gå på bedehuset lenger, for de ventet ikke å få noe som løftet dem. De var lei av destruktive forkynnere, som talte formelaktig om lov og evangelium, og ikke ga hjelp til å leve som kristen. Jeg synes dette var trist å høre.
 
Utfordringer for forkynnere i dag? Jeg har noen konkrete punkter.
 
Forgubbing. Noen steder møter vi bare de over seksti. Da må du ikke bli skuffet selv, og ikke skuff dem. Gi dem mot, håp og tro på Bibelens grunn. Overbevis dem om at de kan bety mye for andre eldre og for barna og de unge. Gi konkrete råd om hvordan. Få kontakt med de unge, vis entusiasme, og lov at du gjerne stiller opp for dem.

Misjonsinformasjon. Om de første kristne står det: «Da de var kommet dit, samlet de menigheten og fortalte om alt det som Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene» (Apg 14,27). Dette er som et programord for all misjonsinformasjon. De aller fleste av oss kan bli flinkere til å samle oppmuntrende historier og fakta om misjon og bringe det videre.
 
Dra inn nota. En evangelistforkynner jeg kjenner, mener at vi må bli flinkere til å gi appeller i alle møter: Søk Herren nå! La dere forlike med Gud! Gjør opp i kveld! Alltid vil det være noen som trenger et puff til å velge livet som disippel fra nå av.
 
Manglende bibelkunnskap. Vi må ikke forutsette for mye kjent. Forklar de vanskelige ordene. Fortell om bibelske personer. Gi råd om bibellesning. Gi enkle faktaopplysninger om Bibelen. Ikke gi folk følelsen av at de er dumme, men la det gå sport i å ha lært noe nytt fra Bibelens rikholdige verden.

Fattigdom i sangvalg. Noen forsamlinger avskyr Sangboken og bruker bare nyere sanger på skjerm. Åndelige døgnfluer har erstattet en solid arv av sanger. Ikke bli sur for det, men lag en motoffensiv. Pass på at vi ikke bare bruker de ti mest kjente sangene, men fortell om og forklar de nesten glemte klassikerne. Foreslå for møtelederen de gode, gamle, som kan oppleves som nye. 
 
Så nevner jeg et par minefelt i forkynnerens vandel. Det sies at forkynnere møter to farer: Sex og penger. Her er noen råd:
 
Sex. Vær minst mulig alene med en av motsatt kjønn, heller ikke i sjelesorgsamtaler. Samtaler kan føres i en krok i et lokale eller i et hjem der andre er i nærheten. Vær forsiktig med kyss og klem og det som kan oppfattes som flørting. Ikke gå inn i dyp og omfattende mail- eller brevkontakt med en av motsatt kjønn. Gi ingen grunn til mistanke. Be venner advare deg mot feller du lett faller i. Lev nært, godt og åpent med din egen ektefelle.
 
Penger. Ikke utnytt din posisjon som forkynner til økonomiske fordeler, som store rabatter, personlige lån osv. Ha en ordnet privat økonomi. Ikke ta opp lån til forbruk. Hold deg strengt til det økonomiske regelverket i samfunnet. Legg bort lysten til å bli rik. Ikke lek med den tanken at du er så dårlig lønnet at du må skaffe deg ekstrainntekter ved krevende fritidsjobbing. Det kan føre til at du mister fokus. Lev i åpenhet med ektefelle og familie om økonomiske forhold.

Til slutt: Våg å være deg selv. Gud har skapt deg slik du er. Vær takknemlig for det. Ikke glem det personlige vitnesbyrdet. Fortell hva du har lært av Herren. Særlig når du er ny i en sammenheng: Gi av deg selv, speil deg i Guds nåde. 
 
Forsamlingene er svært sammensatt. Du vet aldri hva Ånden vil bruke. Vær frimodig som sendebud i Kristi sted. Jesus er til stede der hans navn lever. 

OPL115