Har Gud skjelett?
Så han mente at hun hadde mye bedre forstand enn ham til å svare på spørsmål de små stilte. Han pleide å vise til et eksempel på hvor flink hun var.
En dag hadde en seksåring en papirrull med seg på skolen, der prestefruen underviste innvandrerbarn. Langsomt ble papiret brettet ut. Det viste seg å være en tegning av et stort skjelett, og øverst sto det: «Slik ser jeg ut innvendig.»
En liten pike fra India ble forskrekket over den tanken at hun og andre hadde et slikt skummelt skjelett inni seg, derfor førte hun tankene litt videre. «Har du også et slikt skjelett inni deg, fru K?» Læreren svarte: «Ja, jeg også.»
Det neste spørsmålet var et teologisk spørsmål. «Har også Gud et skjelett inni seg?»
Barna i klassen kom fra mange land, kulturer og religioner, og de fleste var ikke kristne. Det var lett å tenke seg at dette spørsmålet kunne skape atskillig teologisk debatt. Jeg tviler på om jeg hadde hatt visdom til å svare på en klok måte, men som vanlig kunne prestefruens ekspertise i «seksåringers teologi» redde dagen for alle.
«Hvis Gud trenger et skjelett, så er jeg sikker på at han har det,» svarte hun. «Gud har alt han trenger.» Dette tilfredsstilte den teologiske nysgjerrigheten i klassen, og de kunne fortsette timen uten problemer.
Det er Larry Kalajainen som forteller historien, og han peker på at det er viktig både å stille spørsmål og svare på spørsmål. Slik lærer vi.
Det eneste dumme spørsmålet som fins, er det du ikke stiller.
Hvis vi ikke vet noe, bør vi prøve å finne noen som kan svare. Vi lærer ved å stille spørsmål om det vi ikke vet. Problemet er ofte at vi ikke tør. Så blir vi dummere enn vi trenger å være.
Om Gud er det mye vi ikke vet. For han har ikke fortalt oss det. Men mye vet vi, fordi han har valgt å åpenbare det for oss.
For eksempel kan vi spørre: Hvordan ser Gud ut? Og svaret er ikke langt unna: Han ligner på menneskene. Hvorfor kan jeg si det? Fordi det står i selve skapelsesberetningen i Bibelen: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.»
Det betyr at både menn og kvinner er skapt med Gud som forbilde og modell. Menn ligner på Gud. Kvinner ligner på Gud. Gud ligner på mennesker. Det kan du være trygg på.
Tenk så vakker Gud må være! Du har kanskje ikke tenkt på at Gud har kvinnelige trekk, men det tror jeg faktisk han har. For han skapte menneskene til mann og kvinne «i Guds bilde».
Jeg vet ikke om Gud har skjelett, men jeg synes læreren svarte klokt: Trenger han et skjelett, så har han det. Gud har alt han trenger.
OPM333
