Angrep på Guds folk Nehemja 6

Han fortalte at Gud hadde sendt ham til Kina som misjonær, og han regnet med at saken var avgjort med det. 

Men i stedet kom de tilbake med et bedre tilbud og høyere lønn. Han avslo enda en gang. Tredje gang hadde de doblet lønnen, men han svarte: «Det er ikke lønnen som er for liten, det er oppgaven som er for liten.» 

Dette minner om den holdningen Nehemja viste da han sa: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned …» 

Stattholderen Nehemja var en gudfryktig leder under gjenreisningen av byen Jerusalem om lag 440 år før Kristus. Han planla nøye og fikk folket med seg, men han var aller størst som en bønneperson. Han snakket uavbrutt med Gud og lot seg lede av ham. På den måten lyktes han med et stort arbeid, tross konflikter innad og motstand utenfra. 

Det var mange som ønsket at det ikke gikk bra for jødene. Byggefolket var omgitt på alle fire kanter av motstandere, som ble ledet av Sanballat, Tobias og Gesem. 

I dag skal vi høre om hvordan fiendene angrep, og hvordan Nehemja reagerte. 

Også du som en kristen i dag står i en kamp, slik Bibelen skildrer det. Paulus skriver at «vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på,» skriver han (Ef 6,12–13). 

Peter oppfordrer: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen!» (1. Pet 5,8–9). 

Tilsynelatende vennlig invitasjon

Vi leser fra Nehemjabokens 6. kapittel, og jeg utdyper innimellom: 

«Da nå Sanballat og Tobias og araberen Gesem og våre andre fiender fikk høre at jeg hadde bygd opp muren, og at det ikke mer fantes noen revne i den – enda jeg til den tid ikke hadde satt inn dører i portene – da sendte Sanballat og Gesem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Ono-dalen! Men de tenkte å gjøre meg ondt.» 

Nehemja gjennomskuet straks at bak en tilsynelatende vennlig invitasjon til et vakkert sted i en trivelig dal i Gaza, lå det en svikefull plan. 

Én ting er at arbeidet ville mangle ledelse og bli forsinket hvis han dro av sted. Noe annet er at på et fremmed sted kunne motstanderne overta initiativet og få mer kontroll over ham. Kanskje de på et sted i luksuriøse omgivelser ville lokke ham til å gjøre noe umoralsk. Eller hadde de planer om å angripe Jerusalem mens lederen var fraværende? I verste fall kunne de ha lagt opp til å ta livet av Nehemja i et bakhold. 

Derfor er Nehemja fullstendig avvisende, vers 3: «Jeg sendte bud tilbake til dem og svarte: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Skulle jeg kanskje la arbeidet hvile fordi jeg lot det ligge og drog ned til dere? Fire ganger sendte de det samme bud til meg, og jeg gav dem samme svar.» 

Dette sier noe om en leders prioritering. Han er der oppe, i nesten symbolsk forstand, i en tjeneste nær Herren. Motstanderne er der nede og tenker lavt. Han ville ikke la seg friste til en avsporing fra kallet. Muren var nesten ferdig, men portene var ennå ikke på plass. Fire ganger kom den samme invitasjonen. Men Nehemja sto trygt og fast mot det ytre presset. 

Et åpent brev

Ved det neste sterke angrepet forandret fiendene taktikken, vers 5: «Femte gang sendte Sanballat sin tjener til meg med det samme bud, og han hadde et åpent brev med seg. I det stod det: Det går det rykte blant folkene, og Gasmu sier også, at du og jødene tenker på å gjøre opprør. Derfor er det du bygger opp muren. Og etter det samme ryktet skal du være deres konge, og du skal ha satt profeter til å utrope om deg i Jerusalem at du er konge i Juda. Nå vil dette ryktet komme kongen for øre. Så kom nå og la oss rådslå sammen!» 

Hvorfor sendte de et åpent brev? Naturligvis for at alle skulle kunne lese det. Der sto det at det verserte et rykte blant folk. Men folkesnakket var selvsagt fabrikkert av motstanderne, og med et åpent brev ville de spre ryktet og drive med utpressing overfor Nehemja. Hør den sleipe uttrykksmåten: «Det går det rykte … og Gasmu sier også …» Har du lagt merke til at falske rykter ofte prøver å finne dekning i kjente kilder? 

Noen har sagt at et rykte er en nyhet som må spres fort – før noen finner ut at det ikke er sant. 

Ryktet representerte i dette tilfellet et farlig angrep, siden det påsto at jødene ville sette i gang en revolusjon, de ville løsrive seg fra kong Artaxerxes’ storkongedømme og danne sin egen politiske enhet. Den hyggelige invitasjonen til forhandlinger i et feriehotell i Ono-dalen var nå blitt til en alvorlig trussel. Men meldingen kamufleres med en vennlig tone: «Så kom nå og la oss rådslå sammen!» Dermed sies med rene ord at det handler om utpressing. Eller som det heter i moderne mediesjargong: Nehemja hadde fått en drittpakke i fanget. 

Den som går med på å forhandle om viktige spørsmål, har i utgangspunktet sagt at han har noe å gå på. «Vi kan jenke oss. La oss få til et kompromiss.» Men en kan ikke gå på akkord med viktige prinsipper. Står det om et folks eksistens, kan en ikke forhandle. 

Nehemja reagerer på tre måter: Han sier tvert nei til løgnen, han fortsetter å arbeide, og han ber til Gud. Han bryr seg ikke om å argumentere imot. Hør hvordan han avviser på en måte som ikke etterlater tvil: «Men jeg sendte bud til ham og svarte: Noe slikt som det du taler om, har ikke gått for seg, det er noe du selv har funnet på. For alle sammen forsøkte å skremme oss, de tenkte at vi da skulle bli trette og holde opp med arbeidet, så det ikke ble utført. Men styrk nå du mine hender!» 

Nehemja fletter inn en bønn til Gud i beretningen. Han syntes det var helt naturlig å be da han sto midt oppe i det, og han ber idet han skriver ned hendelsene. For han kjente og kjenner presset. Tenk om kongen i perserriket trodde på de onde ryktene! Tenk om folket vårt mistet motet og ga opp kampen for å gjenreise Jerusalem! 

En religiøs felle

Det tredje angrepet Nehemja blir utsatt for, er kanskje det verste. For det handler om en religiøs felle. Nehemja forteller: 

«En gang kom jeg inn til Semaja, sønn av Delaja, Mehetabels sønn. Han holdt seg inne i sitt hus. Da sa han: La oss nå gå sammen inn i Guds hus, i det indre av templet, og la oss stenge dørene! For de kommer og vil drepe deg. Ja, de kommer og vil drepe deg i natt.» 

Bibelen omtaler flere som heter Semaja, og alle ser ut til å være fremtredende personer: Skrivere, prester, ja, én omtales som Guds mann, en annen som en falsk profet. Navnet hadde den vakre betydningen: «Herren hører».

Her er Semaja tydeligvis en falsk profet som ikke hører på Herren. Han sier han har fått høre om en konspirasjon, noen er blitt enige om å drepe Nehemja. Det tryggeste stedet å gjemme seg, påstår Semaja, er i det indre av templet. ’Skynd deg, de kommer i natt for å ta livet av deg!’ 

Hadde Nehemja fulgt rådet og flyktet inn i det aller helligste av templet, hadde han krenket moseloven, for han var jo ikke prest selv. Nehemja kjente Skriften, derfor kunne han avvise den falske profeten. Dessuten: Hvordan kunne han som en ansvarlig leder overhodet flykte fra en tom trussel? 

Nehemja har enda en gang fått den nødvendige visdom fra Gud til å svare: «Skulle en mann som jeg flykte? Og hvordan skulle en mann som jeg kunne gå inn i templet og enda bli i live? Jeg går ikke inn der.» 

Legg merke til at han to ganger sier: «Skulle en mann som jeg …» Det vitner om en god og gudfryktig selvrespekt. Han er Gud tjener, Guds sendebud, en leder på Herrens vegne. Han vil praktisere i det ytre det han står for i sitt indre. Han vil ikke berge livet ved feige triks. 

I memoarboken sin begrunner han med enda flere ord hvorfor han handler som han gjør: «For jeg skjønte helt klart at det ikke var Gud som hadde sendt ham, men at han uttalte denne spådommen over meg fordi Tobias og Sanballat hadde leid ham til det. Han var leid for at jeg skulle bli redd og gjøre som han sa. Dermed ville jeg ha syndet, og så kunne de få satt ut et ondt rykte om meg, og håne meg.» 

Den farlige frykten

Fire ganger i kapittel 6 er det omtalt at motstanderne prøvde å skremme. Vers 9: «For alle sammen forsøkte å skremme oss.» Vers 13: «Han var leid for at jeg skulle bli redd.» Vers 14: «De andre profetene … prøvde å skremme meg.» Vers 19: «Tobias sendte også brev for å skremme meg.» 

Frykten er som stadige drypp av en gift fra den onde selv. 

Å vise mot er ikke å opptre uten å frykte i sitt indre. Men det er å si det som er sant, og fortsette med det gode arbeidet – til tross for frykten. Knapt noen troens helter har klart å gå på Herrens veier uten å skjelve innvendig. Det viktigste er ikke hva vi føler, men hva vi sier og gjør. Det gjelder å si ja til Herrens vilje og prioritere slik han ønsker. 

Noen lar seg kjøpe for å skremme dem som går på Herrens veier. Slutten av kapittel 6 forteller hvordan gudsfolket hadde mange kontakter med de verdslige lederne. Det var inngått avtaler og giftermål. Og mange snakket med Nehemja om at Tobias «gjorde så mye godt». Men den samme Tobias sendte som sagt brev for å skremme Nehemja. Det var en uryddig situasjon og viktig å gjennomskue flørting og svik. 

Fortellingen viser at djevelen aldri gir opp med å ødelegge for Guds folk. Innfallsvinklene er mange, det rotes til. Hvem har klarsyn til å forstå og innse hva som går for seg? 

Men verket ble tross alt fullført, vers 15: «Muren ble ferdig på femtito dager – den tjuefemte dagen i måneden elul. Da alle våre fiender hørte dette, og alle folkene rundt om oss så det, da sank de meget i sine egne øyne. Og de forstod at det var med vår Guds hjelp dette verket var blitt fullført.» 

Femtito dager med konsentrert arbeid, uten å bli forstyrret, førte til et storartet resultat. Jeg leste et sted at for noen år siden så en gjennomsnittsamerikaner på tv 3 timer og 46 minutter hver dag. Det betyr femti to hele dager i et år. Jeg spør: Femtito dager tv-titting eller femtito dager for Guds rike? 

Konklusjoner

Her er tiden for å trekke noen konklusjoner om hvordan man i en åndelig kamp møter taktiske angrep utenfra. 

1. Ikke la deg lokke av luksuriøse invitasjoner til å gå i en felle eller bli viklet inn i noe som stjeler tid fra den egentlige oppgaven din. Det er verdt å spørre: «Kommer dette fra Herren?» 

2. Ikke la deg skremme når motstanderne truer med løgner og onde rykter. De må ikke få skape mismot eller frykt hos deg. Sannheten seirer til slutt. 

3. Ikke la deg lokke til å flykte fra din post. Svikter du som leder, kan andre også komme til å gi opp. Ta vare på kallet du har fått. 

4. Ikke la deg friste til å gjøre noe Gud forbyr, om det så er for å redde livet. 

Det handler om å være helstøpt og vise integritet, enten det går slik eller sånn. En helstøpt, men avdød kristen leder er bedre enn en halvdød kristen leder. Djevelen gjør alt han kan for å få den kristne lederen ut på glattisen, enten det er ved seksuelle fall, økonomiske uærligheter eller misbruk av makt. 

Derfor kan vi lære av Nehemja å være på vakt. Den onde vil sette mye inn på å få deg ut i dobbeltmoral, hykleri og en levemåte som ikke tåler lyset. Han vil gjerne avspore deg og distrahere deg så du henger deg opp i mindre viktige ting. 

Hva velter deg av sporet? En aktivitet? Penger? Tankelivet? En venn? Karrieren? La Den hellige ånd lyse opp i livet ditt og gjøre det klart for deg, og be om hjelp til å si nei til det som får deg bort fra det viktigste. Kanskje du skulle si som Nehemja: «Jeg kan ikke komme ned» eller «Jeg går ikke inn der.» 

Herren har vidunderlige velsignelser å gi oss underveis, og han vil gi oss oppmuntringer og gleder på veien. Men Fienden vil ikke gi opp så lenge du er her i verden. Han kan bruke frykt og smiger, sladder og falske anklager, tilsynelatende vennlige råd og gode allianser som kan komme til å binde deg. 

Jeg ønsker at du som Nehemja må få leve i lyset med alt du gjør. 

OPL043