Konflikt i Guds menighet Nehemja 5

I dag skal vi se på en spesiell hendelse i Nehemjas bok. Den er gjengitt i kapittel 5 og handler om en konflikt som oppsto innen Guds eget folk. 

Nehemja gikk fra den ene store utfordringen til den andre. Like etter en alvorlig kamp utad måtte han takle en alvorlig konflikt innad. Hele folkefellesskapet sto i fare for å bli splittet. 

Det var oppstått et slags klasseskille, idet noen var blitt gjeldsslaver og fattige, enkelte måtte selge barna sine som slaver. Noen hadde tjent raske penger på bekostning av andre. 

Dette var forferdelig og høyst urettferdig. Hvis ikke konflikten ble løst, ville det få konsekvenser både for samholdet innad og for vitnesbyrdet utad. Hva var vitsen med å bygge en forsvarsmur rundt folket, når folket kom i krig innbyrdes? Nehemja fortalte historien slik: 

Et stort skrik

«Men det reiste seg et stort skrik fra folket og deres hustruer mot deres jødiske brødre. Noen sa: Vi med våre sønner og døtre er mange. La oss få korn, så vi kan ete og berge livet! Andre sa: Våre marker og vingårder og hus må vi sette i pant. La oss få korn så vi kan stille sulten! Andre igjen sa: Vi har lånt penger på våre marker og vingårder for å betale skatten til kongen. Vi er da av samme kjøtt og blod som våre brødre, og våre barn er som deres barn. Men vi må la våre sønner og døtre bli treller. Ja, noen av våre døtre er alt kommet i trellekår, og det står ikke i vår makt å hindre det, for våre marker og vingårder hører andre til.» 

Det var tre grupper som var misfornøyde. Den første gruppen var rett og slett fattig. De eide ikke jord, og fikk ingen inntekter mens de arbeidet på muren rundt Jerusalem. 

Den andre gruppen hadde eiendom, men de måtte pantsette for å kjøpe mat, som ble stadig dyrere, fordi det var mangel på mat. 

Den tredje gruppen måtte låne penger og pantsette det de eide, for å betale skatt til kongen. Skattenivået var høyt da også, og kongene brukte mye på seg selv og flotte palasser. Ja, noen av jødene måtte til og med selge sine egne barn som slaver. Noen tolkere antyder at de måtte selge døtrene som sex-slaver. 

Fattigdomsfella

Vi ser beskrevet spiralveien ned i fattigdomsfella. Og dette hadde skjedd mens de bygde muren. Folket, som var lagkamerater i et stort byggeprosjekt, var blitt delt i to: De som utnytter, og de som blir utnyttet. Det var mat nok, den var bare så ulikt fordelt. Stresset med byggingen gjorde folk blinde for sin nestes nød og behov. 

Forekommer slikt i dag? Hva skal vi si om hyklerske kristne som driver med ting som ikke tåler lyset? De ber på søndag og bedrar på mandag, de lovpriser på søndag og lovbryter på mandag. 

De som drev med utlån, brøt egentlig ikke loven. Men fellesskapet krevde noe mer enn bare å holde seg formelt til lover og regler. Egoisme og grådighet er forferdelig ødeleggende for sant fellesskap. Profetene i Det gamle testamentes tid tok fram storkanonene for å bekjempe slikt som førte til at folk sa: «Det står ikke i vår makt å hindre det.» 

Styrer sinnet

Nehemja viser seg på nytt som den faste og milde lederen. Han er i stand til å føle og oppfatte og reagere: Vers 6: «Jeg ble meget vred da jeg hørte deres klagerop og alt det de fortalte.» Han er et menneske med følelser og temperament. 

Men han klarer å styre sinnet sitt. Tidligere hørte vi at han vendte seg til Gud i bønn da han ble sint. Nå står det: «Jeg overveide saken med meg selv.» Han tok en tenkepause. 

Det er en pussig uttrykksmåte her. Han tok en diskusjon med seg selv. Han mobiliserer hele sin intellektuelle kapasitet. De fleste av oss ville ha fortsatt på galeien med følelser, også når vi skal løse en vanske. Nehemja styrer seg. Han vet at stokk og stein kan brekke bein, men ukloke ord kan skade enda mer. 

Nå konfronterer han saklig, og han begynner fra toppen: «Og så irettesatte jeg stormennene og forstanderne og sa til dem: Dere krever rente av deres brødre!»Dette var i strid med moseloven, å ta renter av sine egne, så han tok dem på fersk gjerning. 

Folkemøte

«Så sammenkalte jeg et stort folkemøte mot dem. Og jeg sa til dem: Så langt det var mulig, har vi løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til hedningene.» Selv hadde Nehemja vært med på å løskjøpe fra slavetilstand slike som var blitt gjeldsslaver overfor hedninger. Ut fra dette peker han på urimeligheten: 

«Og så vil dere selge deres brødre, og de må selge seg til oss! Da tidde de og fant ikke ett ord til svar. Så sa jeg: Det er ikke rett det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke hedningene, våre fiender, skal få grunn til å håne oss? Også jeg og mine brødre og mine folk har lånt dem penger og korn. La oss ettergi denne gjelden!» 

Her opptrer Nehemja nesten som en domsprofet. Han minner om at de står til ansvar overfor Gud i himmelen, og de har et ansvar for hedningene, og ikke minst overfor sine egne søsken i folkefellesskapet. Hadde de glemt at de alle var slaver bare få år før? Hva slags budskap ga de dem som står utenfor fellesskapet, at de behandlet sine egne så stygt? Det handler dypest sett om å ære Gud. 

Det er viktige poenger her. Også i dag har vi lett for å se på våre egne liv og vår måte å leve på som en privatsak. Men kristne er individer i et fellesskap. Vi kan ha våre forskjellige prioriteringer, behov og meninger. Men vi er medlemmer av det ufattelige fellesskapet som heter Kristi legeme, med alle de privilegier og forpliktelser som følger med det. 

Hva er en konflikt?

Vi stanser opp litt overfor en annen spørsmålsstilling: Hva er egentlig en konflikt? Det er en interessemotsetning som det er gått følelser i. Folk kan se forskjellig på diverse spørsmål. Det er ikke noe problem, vi kan leve med det. Men når følelsene blir sterke, så det fører til stigende hat, må et eller annet gjøres. Typisk er at dette kapittel 5 begynner med opplysningen om at «det reiste seg et stort skrik». Det kokte av temperament. 

Hvorfor oppstår konflikter? Som regel ut fra et uoppfylt behov. Det kan være mangel på noe, som her, matmangel. Men det kan også være en sterk følelse av urettferdighet. 

Men under dette igjen kan ligge en følelse av å bli foraktet, bli sett ned på. «Våre barn er som deres barn,» sa en gruppe (v. 5). De ville ikke bli sett på som mindreverdige. 

Kanskje vi kan stanse opp litt her og tenke litt på konflikter du har vært involvert i. Muligens var du en del av problemet, eller du var mest et vitne til hva som skjedde. Eller du satt med lederansvar og skulle prøve å løse opp i flokene. Hva gjorde du? Hva burde du ha gjort? Hva ble feil? Hva har du lært av det hele? 

Hvordan takle en konflikt?

Hvordan taklet Nehemja en konflikt? Vi har allerede hørt at han gikk rett på lederne og satte dem på plass. Han identifiserte seg med dem og brukte ordet «vi». Han tok for seg de rike, de som utnyttet de andre, og sa: «Gi dem nå i dag tilbake både markene, vingårdene, olivenhagene og husene, og ettergi dem rentene av pengene og kornet og mosten og oljen som dere har lånt dem!» 

Her er de to første tingene å lære av Nehemja. Han sier «i dag». Han griper fatt i problemet med én gang. Mange konflikter har utviklet seg altfor lenge fordi ledere ikke har våget å ta fatt i dem. Konflikter går som regel ikke over av seg selv. Noen bør gripe inn. 

Det andre er at han snakker helt konkret om hva som bør gjøres. Han snakket ikke ullent om at noen må tenke seg litt om. «Gi dem nå tilbake …» sa han. 

En leder som vil løse en konflikt, bør prøve å finne veien forbi alle følelsene, lete seg frem til hva den konkrete urettferdigheten eller mangelen består i, og så oppfordre til å løse kjernen i problemet. 

Dermed kan han gå inn i tredje fase: å få partene til å love å gjøre det de kan for å løse årsaken til konflikten. 

Dette løftet ga de rike, for det står i vers 12 at «da sa de: Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noe av dem, vi vil gjøre som du sier.» 

Nehemja går lenger, det er det fjerde, han får dem til virkelig å forplikte seg på løsningen. «Etter at jeg hadde tilkalt prestene, lot jeg dem sverge på at de ville gjøre som de hadde sagt.» Vi driver ikke med sverging i dag, og Jesus advarer mot å sverge. Men poenget er: Dere må forplikte dere i alvor. 

Ja, enda et femte skritt går Nehemja når han foretar en symbolhandling for å kommunisere hvor alvorlig det er om folk ikke følger opp det de har lovt. Han skrev: 

«Jeg rystet også ut brystfolden på min kjortel og sa: Slik skal Gud gjøre med hver mann som ikke holder dette sitt ord, han skal ryste ham ut av hans hus og gods – så utrystet og tom skal han bli!» 

Det er som om han bringer hele saken inn for Guds majestet og sier at dette er alvor. Beretningen fortsetter: «Og hele forsamlingen sa: Amen! Og de priste Herren, og folket gjorde som det hadde sagt.» 

Lettelse

Når det er blitt en løsning på en følelsesladd konflikt, blir folk glade og lettet, så det er ikke merkelig at folket både sier Amen og Halleluja, og gjør sitt til å følge opp det de har lovt. 

For å summere opp litt: En konflikt er en følelsesladd situasjon, der en interessemotsetning forsterker onde følelser. Den skyldes ofte at noen har et udekket behov, rent materielt, eller i følelseslivet: Behov for delaktighet, behov for respekt, og så videre. Konflikten kan løses ved at en snarest mulig finner konkret hva det hele bunner i, at en konfronterer det som er urett og får folk til å love konkret å gjøre noe, og at de forplikter seg. I dag ville vi kanskje foreslått en ryddig og skriftlig avtale som alle parter undertegner. 

Det er et interessant trekk til: Nehemja går til toppene først. De er forbilder, og de har et særlig ansvar. Han tar dem for seg i et eget møte. Det er aldri lurt å henge ut medarbeidere mens andre hører på. Det er både styrke og hensynsfullhet i måten Nehemja opptrådte på. Han imponerer mer og mer som leder. 

Makt korrumperer

Han tenkte kanskje langs en annen linje. Makt korrumperer. Det er farlig å ha for mye makt. Korrupsjon starter gjerne på høyereliggende steder og sprer seg nedover i rekkene. 

Mot dette setter Nehemja frem to prinsipper: Vi skal vise en tjenerholdning. Det gjelder også dem som står på toppen i samfunnet. 

Og de som har høye tillitsverv, må ikke bruke posisjonen til å berike seg selv. 

Det høres kanskje litt selvrettferdig ut for oss når Nehemja skriver fra vers 14: «Fra den dag jeg ble utnevnt til stattholder i Judas land, fra kong Artaxerxes' tjuende år til hans trettiandre år, i hele tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot noe av den kost som en stattholder kunne kreve. De forrige stattholdere, de som var før meg, la tunge byrder på folket, og tok brød og vin av dem i tillegg til førti sekel sølv. Til og med deres tjenere gjorde seg til herrer over folket. Men jeg gjorde ikke det, for jeg fryktet Gud.» Gudsfrykten drev ham til ikke å utnytte folk, men virke til beste for dem. 

At han ville vise en tjenerholdning, kom frem i dette: «Jeg var også selv med i arbeidet på denne muren. Og noe jordstykke har vi ikke kjøpt, alle mine folk har vært samlet til arbeidet der.» 

Tjenerholdning

At Nehemjas tjenerholdning viste seg i sjenerøsitet og raushet, kommer frem i resten av kapittel 5: «Og ett hundre og femti mann av jødene og forstanderne spiste ved mitt bord, foruten de som kom til fra folkene rundt omkring. Det som ble tillaget for hver dag, var en okse og seks utvalgte sauer foruten fugler, og alt dette kostet jeg selv. Og en gang hver tiende dag var det overflod av all slags vin. Og likevel krevde jeg ikke den kost som stattholderen hadde rett til, for arbeidet lå tungt på dette folket. Kom meg i hu, min Gud, og regn meg til gode alt det jeg har gjort for dette folket!» 

Nehemja kjente neppe den frie nåden i Kristus, som ikke er bygd på gjerninger. Vi kan likevel ha ham som forbilde i det å bygge et fellesskap som er godt og rettferdig, og som ikke vekker sinne verken innad eller blant folkene omkring. Tvert imot tror jeg det sosialt vel fungerende folkefellesskapet Nehemja og Esra og de andre skapte, virket tiltrekkende på hedningene omkring dem. 

I kapittel 5 hører vi ikke om en Nehemja som bygger murer. Han bygger mennesker. Han bygger fellesskap. Og det er viktigst. 

Jesus lærte oss å elske Gud over alle ting, og vår neste som oss selv. Dette hadde Nehemja lært lenge før. Og han er et vakkert eksempel for oss i dag. 

OPL042