BØNNEN
Det første brevet jeg åpnet, gjorde det klart at jeg ikke trengte å dra til London.
Så jeg fant ut at jeg ville avlyse hårklippingen også. Men da kjente jeg en helt uforklarlig liten gnaging inni meg, omtrent som en stemme som sa: «Få det klippet allikevel. Gå av gårde og få håret klippet.» Til slutt holdt jeg det ikke ut lenger, og gikk.
Frisøren min på den tiden var en medkristen som hadde ganske mange bekymringer, og broren min og jeg hadde av og til kunnet hjelpe ham. Med det samme jeg åpnet døra, sa han: «Å, jeg har bedt om at du måtte komme i dag.»
Og faktisk, hvis jeg hadde kommet en dag senere, kunne jeg ikke ha vært til hjelp for ham … Det fylte meg med ærefrykt, og det gjør det fortsatt.»
Lewis tenker videre på dette: «Selvsagt kan det ikke bevises at det er en årsakssammenheng mellom frisørens bønn og mitt besøk,» skriver Lewis og sier at bønnen jo er en forespørsel til Gud. Og kjennetegnet på en forespørsel, til forskjell fra tvang, er at den kan enten innvilges eller ikke innvilges.
«Uten tvil er det steder i Det nye testamente som ved første øyekast ser ut til å love en fullstendig oppfyllelse av våre bønner. Men det kan ikke være det som egentlig menes,» sier Lewis og viser til at Jesus i Getsemane ba tre ganger om å få slippe den lidelsen som lå foran. Den bønnen ble ikke innvilget. Bønnen, sier Lewis, er en personlig kontakt mellom uferdige, ufullstendige personer (som vi er), og den ytterst konkrete Person (som Gud er). I bønnen viser Gud seg for oss … Bønn er ingen maskin. Den er ikke magi. Den er ikke rådgivning til Gud … Bønnestunden er for meg … bevisstheten … om at denne «virkelige verden» … er langt fra å være noen grunnleggende virkelighet. Jeg kan ikke forlate scenen verken for å gå bak den eller for å sette meg på orkesterplass … I bønnen prøver … jeg for en gangs skyld ikke å snakke med de andre skuespillerne, men å kommunisere direkte med – ja, hva skal vi kalle Ham? Forfatteren, fordi Han oppfant oss alle? Produsenten, fordi Han styrer oss alle? … Her er hellig grunn, busken brenner nå.»
For mange mennesker er bønnen blitt borte på veien. Den daglige vandringen krever så mye oppmerksomhet at å vende seg til Gud innimellom, blir helt glemt.
Men bønnen er en verdi vi ikke må miste. Ikke først og fremst fordi vi kan oppnå så mange konkrete ting ved å be, men fordi bønnen trekker oss nærmere Gud.
Bønnen forandrer ikke Gud, men bønnen forandrer den som ber.
Bibelen oppfordrer oss til å bruke bønnen, og den inviterer på denne måten:
«Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.»
