Bekjennelse med ord og liv?!

En person har sendt inn følgende spørsmål til Noreapastoren:

Jeg vil gjerne ha klarhet i det med "å bekjenne med sin munn at Jesus er Herre." Er det ment helt bokstavelig eller kan det gå fram av livet en lever at en er en kristen? Uansett kan en vel ikke si det til alle og enhver en kommer i kontakt med?

Her er svaret jeg gav:

Mange takk for din henvendelse og ditt spørsmål til Noreapastoren. Du spør om dette med "å bekjenne at Jesus er Herre!" - om dette menes bokstavelig eller om det er nok at det går fram av livet at Jesus er Herre i våre liv. Dette uttrykket (å bekjenne Jesus som Herre) finner vi i Romerne 10,9-10. Her brukes det om å bekjenne for Gud at han skal være herre og frelser i våre liv. Og samtidig finner vi et liknende uttrykk i Matteus 10,32f. - hvor poenget er at Jesus ber oss om å ikke tie om at vi tilhører og tror på ham. Her i Matteus handler det om vi skjemmes eller ikke over å tilhøre Jesus. 

Når det gjelder dette med å bekjenne Jesus som Herre i livet, tror jeg vi skal ha flere tanker i hodet samtidig - tanker som utfyller og ikke utelukker hverandre.

1. Frelsen ligger ikke i min bekjennelse (høyt eller stille), men i troen på at Jesu soningsdød er nok for syndenes tilgivelse og det å bli Guds barn.
2. Denne frelsen, og at Jesus er Herre, bekjenner jeg meg til - sier til Gud at dette er nok for meg for å kalle meg kristen.
3. Denne frelsen, den nye troen og det nye livet jeg har fått, det vil jeg ikke skjemmes av. Hvis noen spør meg om min tro og mitt livssyn, så vil jeg mer eller mindre frimodig si at Jesus er min Herre og frelser.
4. En ny og levende tro, Den hellige ånd i mitt hjerte, det vil skape et nytt liv og nye holdninger, noe min neste vil legge merke til. I Matteus 5,16 snakker Jesus om at verden skal se den kristnes gode gjerninger - og at det vil være et vitnesbyrd.

Ord og liv står ikke i et motsetningsforhold. Andre vil (forhåpentligvis) se mine gode gjerninger. Men dette er i seg selv ikke nok til å føre andre mennesker til troen på Jesus som frelser og Herre. Her må det ord til. For mine gjerninger, uansett hvor gode de er, vil ikke være nok til at andre skjønner at de er syndere som trenger tilgivelse for sine synder og et nytt liv. Folk vil ikke automatisk fra mitt liv og mine gode gjerninger skjønne at de trenger evangeliet om Jesus Kristus. Også ikke-troende kan ha gode gjerninger. Vi må ikke overbetone livets vitnesbyrd. 

Ingen av oss makter å vitne om Jesus til alle vi kommer i kontakt med. Nei, det ville blitt et uoverkommelig strev å leve etter. Men når vi får muligheten til å gi et vitnesbyrd, da prøves troen vår. Jo flere ganger vi vitner, jo lettere vil det bli å vitne på nytt.

OPKL 560

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren