Slettet ut for godt!
Det er så hyggelig å få brev i posten, stort sett. Noen har sendt meg et brev, et kort med en koselig hilsen. Så fint at brevet ikke kom bort underveis på vei til postkassen min. Du kan være trygg på at noen brev aldri kommer bort. Fakturaene banken sender ut med avdragene på gjelden forsvinner garantert ikke. Gjeldsbrev med små og aller helst store beløp plukker jeg med jevne mellomrom opp av postkassen.
Bibelen skriver også om et gjeldsbrev. I dette brevet står alle mine synder og forseelser opplistet. Alt galt og alle forsømmelser jeg har gjort siden min fødsel, finnes på dette skyldbrevet. Når Paulus skriver om denne saken, så er det ikke for å minne oss om syndegjelden, men for å fortelle oss at denne skylden er slettet ut: «Gud utslettet gjeldsbrevet mot oss, det som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» (Kolosserne 2,14).
Skyldbrevet, gjeldsbrevet med mine synder har Jesus fjernet for godt. Det eksisterer ikke lenger. Gud har ikke puttet mine synder ned i en himmelsk arkivskuffe eller arkivert de i en mappe på sin himmelske PC. Nei, for å være i dataspråket, så har han formatert harddisken som inneholdt mine synder. Og, ikke noe antivirusprogram kan bringe synderegisteret tilbake.
Da Jesus døde på korset bar han syndene våre bort fra oss. Han sonte de slik at de ble utslettet og ikke lenger er mulige å se selv for en allmektig og allvitende Gud.
Gjelden jeg har på huset og bilen må jeg fortsatt betale på, helt til siste krone. Den større og mer alvorligere gjelden trenger jeg fra en side sett ikke bekymre meg for. Den finnes ikke lengre, Jesus har gjort opp for den, betalt hver eneste synd med sitt soningsblod. Den er utslettet for godt!
TRV 107
Svein Anton Hansen, Noreapastoren
