Fortellingen som endret verdenshistorien (Lukas 2,1-20)

Fortellingen om Jesu fødsel må være verdens mest fortalte historie. Ingen barnefødsel har fått større oppmerksomhet og blitt påspandert mer trykksverte opp gjennom århundrene enn fortellingen om Jesusbarnet i krybben i Betlehem.

Historien finner vi i Lukas kapittel 2: «Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Og se, en Herrens engel sto hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker er Guds velbehag.» (v.7-14)

Kun noen få mennesker fikk se og oppleve det guddommelige mysterium julenatt, noe større enn de kunne forstå rekkevidden av. For her i krybben i Betlehem møtes himmel og jord. Her krysses tid og evighet. Juleevangeliet, fortellingen om da Gud kom til jorden som et menneske, inneholder større spennvidde enn noen annen enkelthendelse i verdenshistorien. På samme tid møtes det lille mennesket og den store Skaper og Gud. De usle og foraktede mennesker står ansikt til ansikt med opphøyde engleskikkelser. Her møtes frykten og gleden. Ja, kontrastene i historien er enorme, betydningen av det som hendte er enda større. I barnet som ligger i krybben splittes verdenshistorien og vår tidsregning i et «før» og et «etter» Kristus.

Maria, Josef og en gårdseier
I juleevangeliet møter vi noen få men utvalgte enkeltpersoner. Maria og Josef har nettopp ankommet Betlehem, Davidsbyen hvor de skal innskrives i manntallet keiser Augustus har gitt befaling om. Vi kjenner historien om at det ikke var rom for dem i byens herberger, og at de til slutt ender i en stall eller et lite krypinn hvor sauer og dyr holder til. Heldigvis, noen har rom for ukjente reisende. Disse huseiere får oppleve den største av alle gaver, at Herren Gud selv blir født i deres hus, på deres gård og eiendom. De ville gått glipp av gaven hadde de ikke åpnet gården sin for Maria og Josef.

Kan det være at mange i vår tid går glipp av noen velsignelser fra Gud fordi vi ikke bryr oss om flyktninger og andre som trenger beskyttelse og husrom? Vi har mange kvadratmeter husrom i Norge. Dessverre virker det ikke som det alltid er samsvar mellom størrelsen på husrom og størrelsen på hjerterommet.

Gjetere og sauer
Juleevangeliet lar oss møte noen av dem som stod nederst på datidens sosiale rangstige, nemlig gjeterne. Denne natten ute på Betlehems-markene blir ingen vanlig arbeidsnatt. I løpet av noen minutter og timer får de møte en himmelsk hærskare av engler. Ja, mer enn det, de får et møte med Herren Gud selv i barnet, babyen i krybben.

Betlehem lå ikke langt fra Jerusalem og templet. Kanskje passet disse gjeterne noen sauer som senere skulle brukes under ofringene i templet? Vi vet ikke. Ofringene vi leser om i Det gamle testamentet måtte ha krevd tusenvis av sauer. En gang i året ble selve påskelammet ofret for folkets synder. Kanskje befant årets påskelam seg blant disse sauene som gresset der ute på Betlehemsmarkene? Vi vet ikke, men mulig at neste års påskelam kom fra nettopp Betlehem.

Gjeterne går for å se det store som englene forteller om. Der i krybben ser de det siste og endelige påskelammet, Jesus Kristus. Jesusbarnet skulle ca. 30 år senere bli vårt påskelam, ofret for våre synder. Gjeterne forstod det naturlig nok ikke den gang. Vi kan forstå det bedre som leser historien om Jesus i ettertid. Vi har å gjøre med noe som er større enn en søt liten baby. Historien som starter i en krybbe, ender på et kors og med en tom grav. «Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg.» Slik beskriver en julesang denne guddommelige forbindelsen mellom krybben og korset.

Engler
Julefortellingen nevner Herrens engel og en himmelsk hærskare. De mest rene og opphøyde himmelske skapninger besøker fattige gjetere, syndere, urene mennesker. Gud slår på stortrommen når han ankommer vår klode som en liten baby. Det var ikke de rike eller den åndelige eliten som fikk de beste sitteplassene da Gud entret verdensscenen. «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker er Guds velbehag.» En mektigere og mer storslagen julekonsert har vel aldri siden forekommet!

Bibelen forteller oss noe om ulike typer engler. Det viktigste vi kan vite er at de er mange og mektige. Vi har gjerne skapt oss et bilde av et lite vingekledd lubbent barn som sitter på en sky og spiller på en harpe. Bibelen forteller oss at disse himmelske skapningene er store og mektige. De utstråler ærefrykt. Vi skal ikke tilbe englene, men ham som de er kommet for å vitne om - Jesus.

«Julestemning»
Hva må være på plass for å komme i riktig god julestemning? I ulike media kan du få utallige tips på hva som må til for å komme i den rette julestemningen. Du bør pynte og vaske huset, henge opp Betlehemsstjernen i vinduet, delta på noen julebord, få gavene i hus, tenne adventslysene, fyre i peisen, se de rette julefilmene, lytte til de gode julesangene, spise ribbe eller pinnekjøtt osv. osv. Listen over «komme-i-rette-julestemning-ting» kan gjøres uendelig.

Hvordan var det med julestemningen i stallen i Betlehem? En smertefull fødsel, kanskje lite søvn og mat, kaldt, etter hvert også frykt for kong Herodes sin ordre om å drepe alle guttebarn i området. Ikke mye av god julestemning her nei! Samtidig hører vi om englesang, gleden over et nyfødt barn, besøk av gjetere og etter hvert noen vismenn fra Østerland. Den rette julestemningen kom etter hvert også til Maria, Josef og de andre i stallen.

Moderne mennesker søker de gode følelsene og det gode liv. Alle lengter vi etter den perfekte jul. Problemet er bare at all ytre staffasje vi føler må være på plass til julen så lett kan ta fokuset vekk fra julens hovedperson - Jesus. Rett julestemning og god jul blir det først når barnet og frelseren Jesus får være julegaven og julens hovedperson.

De som får se at dette barnet er verdens frelser, kommet for å redde fortapte mennesker, de blir virkelig kjent med og får julens gave plassert i sitt hjerte. Da først blir det «god jul!»

BS 2351

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Hvilke store spenninger rommer julefortellingen fra Betlehem?
• Hvilken sammenheng møter vi i tekstutleggelsen mellom Jesus og sauene på Betlehemsmarkene?
• Hva forteller Bibelen oss om englene, deres vesen og oppgaver?
• Hvilke valg kan vi ta for at «julestemning» i større grad kan handle om Jesus?
• «Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg» står det i en julesang. Lev deg inn i/samtal om denne veien og vandringen Jesus hadde fra Betlehem til Golgatas kors.
  
  Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren