Fikk kjenne at hun er elsket
Fikk kjenne at hun er elsket
I 20 år levde etiopiske Beltu med skammen hun aldri fortalte sin familie om. Gjennom Noreas radioarbeid fikk hun...
Fikk kjenne at hun er elsket
I 20 år levde etiopiske Beltu med skammen hun aldri fortalte sin familie om. Gjennom Noreas radioarbeid fikk hun...

Beltu* bor i Etiopia sammen med sin familie, som er bønder. Hun giftet seg som 20-åring, og fikk seks barn, hvorav fem av dem overlevde. Beltu fikk livmorfremfall etter sin sjette fødsel, men gikk ikke til legen eller sykehuset. 

- Vi manglet penger, og derfor måtte jeg lide med dette i 20 år. Jeg trodde ikke at det fantes hjelp, forklarer Beltu. 

- Problemet var en forbannelse

I Etiopia er fødselsskader et svært tabubelagt tema som ikke blir tatt opp. Derfor fikk Beltu ingen hjelp eller informasjon som kunne bedre situasjonen hennes, verken fra myndighetene eller fra kirkene i lokalsamfunnet hennes. 

- Problemet var en forbannelse. Jeg kunne ikke sitte som andre mennesker, fordi klærne berørte livmoren min. Jeg blødde hele tiden. Om noen la merke til blodet på klærne mine, skammet jeg meg. Jeg skjermet barna mine for det jeg gikk i gjennom, og det var kun én nabo som kjente til det, forteller Beltu. 

Ventet på å dø

Beltu mistet alt håp om at hun kunne bli kurert, og ble svært deprimert. Verken hennes ektemann eller slektninger kunne bistå med håp.

- Kvalene og smertene var der hele tiden. Jeg var deprimert og mistet alt håp. Jeg ventet på å dø. Og dager ble til uker, uker ble til måneder og måneder ble til år. Til slutt var det snakk om 20 år med skambelagte lidelser, sier Beltu.

Fattigdommens gift 

For Beltu var lidelsene en sterk påminnelse på hvor dyp fattigdommen er mange steder i Etiopia.

- Fattigdommen framtvang sin gift slik at min mentale helse ble ødelagt. Min store frykt var at barna mine skulle oppleve det samme, siden fattigdommen hadde gått i arv til dem. Jeg følte for å rope ut at barna mine måtte bli reddet av noen, fastslår Beltu.

Dagen hun aldri glemmer

Søndag 2. april 2013. Beltu aldri vil glemme denne dagen, hvor motløshet ble erstattet med håp og glede. 

- Jeg våknet tidlig , og takket som vanlig Gud for hans gode omsorg, veiledning og beskyttelse. På denne dagen ba jeg også Gud om å helbrede meg, selv om jeg trodde det var umulig. Sammen med familien min dro jeg til kirken for å tilbe Herren. Her ble jeg overrasket over å se fire gjester, forteller Beltu. 

Gjestene var et Prosjekt Hanna-team, som jobber med radioprogrammet Håpets Kvinner. Norea støtter dette arbeidet i Etiopia. Teamet oppmuntret kvinnene til å lytte til Håpets Kvinner sammen med dem. 

- Teamet fortalte at de er glad i oss. Vi ble også opplyst om omskjæring, fistula og livmorfremfall, og de ville høre om vår helsetilstand. Når det ble min tur til å fortelle, følte jeg virkelig at Gud hadde svart på mine bønner ved å frigjøre meg fra mine smerter, sier Beltu. 

Ny livsglede til Beltu

I følge Beltu startet helbredelsesprosessen allerede da hun ble omfavnet i kjærlighet av Prosjekt Hanna- teamet. "Gud vil sørge for hjelp," fortalte de henne, så hun slapp å bekymre seg. Og Beltu fikk virkelig hjelp, for teamet samlet inn nok penger til at hun endelig kunne bli behandlet. 

- Mange mennesker jeg ikke kjenner, ga penger slik at jeg kunne bli frisk. Teamet ordnet det slik at en misjonær hentet meg i Dodola og tok meg til Hawassa. Her møtte jeg enda flere fantastiske kvinner, fulle av kjærlighet. Så ble jeg kjørt til sykehuset, hvor doktoren oppdaget et sår på livmoren min. Jeg hadde væske som lakk ut, og ble lei meg for dette. Siden jeg luktet vondt, kunne jeg ikke gå i kirken i en periode. Det fikk meg til å sørge enda mer. Men etter hvert ble jeg satt på en antibiotikakur, og dro så tilbake til Hawassa sykehus for å bli operert. Nå er jeg helt kurert! Jeg er så lykkelig sammen med familien min og resten av lokalsamfunnet. Gud, himmelens Herre, har virkelig gitt meg livsgleden tilbake, avslutter Beltu.

*Navnet er beskyttet av sikkerhetsmessige grunner. Kilde: Prosjekt Hanna Etiopia.

Guds kjærlighet leger alle sår
Guds kjærlighet leger alle sår
Bitterheten la seg som et mørke over Davids liv da han ble lam. Midt i desperasjonen hadde han intet annet valg enn å slippe Gud til.
Guds kjærlighet leger alle sår
Bitterheten la seg som et mørke over Davids liv da han ble lam. Midt i desperasjonen hadde han intet annet valg enn å slippe Gud til.

David pleide å arbeide på en gård i Kenya. Den skarve lønningen hans gikk for det meste til alkohol. David sjanglet seg hjemover, sterkt beruset, den natta bilen traff ham. Han våknet opp på sykehuset. Livet var blitt gitt ham i gave, fikk han vite. Men livet videre ville være annerledes; han kunne ikke lenger gå.

Etter flere måneder med behandling var det en bitter mann som dro hjem. David forbannet Gud for ulykken. Han utsatte familien for verbalt misbruk. Situasjonen ble umulig å takle for kona og barna hans, og de ble desperate. Gang på gang kom en pastor på besøk til til tross for at han også ble utskjelt av David.

Utfordret gjennom radio

En dag tok pastoren en radio med til David. Han skrudde opp volumet på radioen, og satte den rett foran David. Ut strømmet et program fra TWR, Noreas samarbeidspartner i Kenya. David ble utfordret av programlederen, som sa at Gud elsker alle mennesker, selv om de går gjennom dødsskyggens dal.

Neste dag lyttet David til kristne radiosendinger igjen, og dette ble en vane for ham. Til slutt tok han imot Jesus. I dag spiller han gitar i menigheten han går i, og bidrar så mye han kan. Tårene kommer til syne når David tenker på frelseren og radioprogrammene som har forandret livet hans.

Norea er engasjert i kristent radioarbeid i Kenya, som fører til at mange hører seg til tro. Du kan støtte arbeidet ved å be eller ved å gi en gave.

- Jeg begynte å elske henne...
- Jeg begynte å elske henne...
-Etter at jeg forstod at kvinnen er like mye verdt som mannen begynte jeg å elske henne, forteller Timoteus fra...
- Jeg begynte å elske henne...
-Etter at jeg forstod at kvinnen er like mye verdt som mannen begynte jeg å elske henne, forteller Timoteus fra...

Hos Ari-folket i Etiopia er kvinnen kjøpt og betalt for av mannen sin. I generasjoner har gutter lært at de er mer verdt enn sine søstre og den jenta de en gang skal gifte seg med. Kona blir på mange måter en slave i familien. Hun spiser de få restene som er igjen. Ettersom mennene betaler en høy medgift, ser de på kvinnene som tjenere og behandler dem deretter. Underernæring, tidlige fødsler og lange arbeidsdager er bare noen av utfordringene i hverdagen for arikvinnene. Få har noen gang hørt at de er elsket. Derfor er det så sterkt å høre om Timoteus:

Begynte å vise kjærlighet til kona

–Etter at jeg forstod at kvinnen er like mye verdt som mannen begynte jeg å behandle kona mi annerledes, og elske henne, sier han ærlig.

Med et stort smil om munnen forteller han ivrig om hvordan han og kona har fått et godt ekteskap. Kona viser ham mye mer kjærlighet som et resultat av at hun føler seg verdsatt og elsket. –Vi har til og med begynt å si til hverandre at vi elsker hverandre, sier han og fniser litt.

Timoteus kommer fra en Ari-landsby i fjellene utenfor Jinka i Etiopia. Etter at han begynte å lytte til Prosjekt Hannas radioprogram Håpets kvinner på amharisk, det offisielle språket i Etiopia, har han forstått mer av hvordan man kan være en god ektemann og far: – Jeg har aldri tidligere tenkt på at måten jeg så på, og behandlet kona mi på, var feil. Denne tankegangen er jo så innarbeidet i Ari-samfunnet, avslutter han.

- Fra den dagen lyttet jeg til radio igjen
- Fra den dagen lyttet jeg til radio igjen
Forholdet til Gud smuldret opp for en radiolytter i Eritrea, men en hendelse forandret det. Norea er engasjert i...
- Fra den dagen lyttet jeg til radio igjen
Forholdet til Gud smuldret opp for en radiolytter i Eritrea, men en hendelse forandret det. Norea er engasjert i...

For noen år siden lyttet jeg regelmessig til kristne radiosendinger i Eritrea. Men jeg lyttet ikke godt nok til bibelundervisningen Gud har gitt sitt folk.

En tragisk slutt framfor meg

Forholdet jeg hadde til Gud smuldret bort fra tid til annen. For hvert steg jeg tok gikk jeg lenger bort fra Jesus. Syndens vei virket ikke ond for meg. Det var heller en vei som ga meg lykke. Synd starter ikke med sorg, fikk jeg merke. Det kan til og med gi glede på et bestemt tidspunkt. Likevel fører synd til anger og sorg. Etter hvert innså jeg at mitt liv kom til å få en tragisk slutt. Det viser hvor langt unna jeg var fra Jesus.

En av uvanene mine var alkoholen. En dag drakk jeg med noen venner, og plutselig begynte jeg å skjelve. Jeg tenkte ikke noe mer over det da, og fortsatte å drikke. Men det ble bare verre og verre. Til slutt ble jeg tvunget til å dra hjem.

Gud ga meg en ny start

Familien min skjønte at noe var galt. Jeg fortalte dem at jeg ikke følte meg bra - en underdrivelse fra min side. Like etter ble jeg bevisstløs, og kjørt til sykehuset. Noen dager senere kom jeg til bevissthet igjen, men jeg var ikke sterk nok til å prate eller gå. Folk stod rundt meg der jeg lå i sykehussenga. Legen kom inn, og ba alle om å forlate rommet. Jeg trengte hvile for å komme meg igjen. Mens jeg var alene i rommet på sykehuset, fikk jeg mulighet til å gruble over min skjebne. Gud hadde gitt meg en ny start. Jeg kunne se hvor jeg er, og snu meg mot Ham igjen.

Dagen som endret meg

Jeg la alt jeg hadde på hjertet framfor Gud den dagen. Jeg husket på hvordan de kristne radiosendingene en gang hadde velsignet meg. Fra den dagen lyttet jeg til radio igjen - jeg var en fast lytter også. Gud har gjort mye med meg gjennom dette arbeidet. Han snakker til meg gjennom bibelundervisningen hver kveld. Nå er jeg frisk igjen - både fysisk og åndelig sett.

Evangeliets Røst i Eritrea er Noreas samarbeidspartner i landet. Kristne radiosendinger bygger opp mennesker og gir dem evig håp i Kristus. Lyttere får også livsnødvendig informasjon i forbindelse med helse og andre utfordringer som er relevante for deres hverdag.

Kilde: Evangeliets Røst Eritrea

Guds hjelp i et vakuum av desperasjon
Guds hjelp i et vakuum av desperasjon
Tvilen tok troens plass for en radiolytter i Eritrea, som sluttet å be. Vedkommende ble desperat etter Gud, og fikk...
Guds hjelp i et vakuum av desperasjon
Tvilen tok troens plass for en radiolytter i Eritrea, som sluttet å be. Vedkommende ble desperat etter Gud, og fikk...

Vi har nok alle opplevd å miste gnisten til å be, men for meg er dette et nært minne. For ikke lenge siden følte jeg at bønnene mine ikke nådde frem til Gud. Mitt åndelige liv var tynget av skepsis. Sjelen min tørket ut, og det det kjentes som om Den Hellige Ånd hadde forlatt meg.

Vakuum av desperasjon

Jeg sluttet å be fordi jeg ikke fikk svar med en gang. Jeg var for utålmodig til å vente på Gud. Mitt åndelige liv gikk nedover da jeg ikke lenger ba. Troen og håpet om Guds løfte gled gjennom fingrene mine. Jeg satt fast i et vakuum av desperasjon. Men midt i en slik vanskelig situasjon kommer Guds hjelp på ulike måter. Han kaller tilbake sine barn, og plasserer dem der de skal være.

Tilbake på bønnens vei

Gud kalte meg tilbake på bønnens vei gjennom radioen. Jeg fikk høre om Guds plan for mitt liv gjennom sendingene, i en tid hvor jeg verken leste Bibelen eller ba. Hver gang jeg hørte på radioen, lærte jeg noe nytt om bønn. Jeg forstod mer av hvor viktig bønn er. Likevel begynte jeg å undre på hvorfor mine tidligere bønner ikke hadde blitt hørt. Da ble jeg minnet på om at jeg burde holdt meg nær Gud i stedet for å snu ryggen til Ham. Gud har nok forestilt seg at slike tunge perioder ikke er tomme og uten frukt. Tver imot kan man bli velsignet.

Jeg er takknemlig overfor Gud, og for det Han utretter gjennom radioarbeidet. Jeg er også glad for at han har valgt dere i radiostaben som redskaper til å frelse flere sjeler. Må han gi dere i mengder av sin nåde.

Kilde: Evangeliets Røst Eritrea

Norea er gjennom Evangeliets Røst engasjert i kristne radiosendinger i Eritrea. Sendingene gir mennesker indre fred, håp i Jesus og nødvendig kunnskap om ulike utfordringer i livet.

Jeg er Mara. Dette er min historie.
Jeg er Mara. Dette er min historie.
Jeg var 13. En liten jente. Livet kjentes trygt og godt. Men en dag kom en fremmed på besøk til min far.
Jeg er Mara. Dette er min historie.
Jeg var 13. En liten jente. Livet kjentes trygt og godt. Men en dag kom en fremmed på besøk til min far.

Hele dagen satt de og snakket sammen, lo og diskuterte. Ikke visste jeg at jeg skulle bli denne mannens brud samme kveld. Neste dag måtte jeg ta farvel med familien min og alt jeg kjente. Brudeprisen var betalt. Jeg var hans eiendom nå.

Jeg var ensom og lengtet hjem. Babyene kom i rask rekkefølge, og mannen min slo meg ofte. Jeg var så trett av å bli mishandlet. Trett av å føde barn.

En dag kom en kjenning fra landsbyen min innom. Han hadde med seg en radio til meg. En gave. Gjesten fortalte at de snakket om Jesus hjemme i landsbyen, og viste meg hvordan jeg kunne få høre om ham gjennom radioen.

Hver uke satt jeg tett inntil radioen og hørte på et program kalt Håpets kvinner. Det stemmene fra radioen sa festet seg i hjertet mitt. Jeg hadde lært at kvinner ikke var verdt noe. Men på radioen sa de at jeg var verdifull og dyrebar.

Det ytre hadde ikke forandret seg, men jeg hadde fått en indre fred. En dag stod en skygge i døra. Det var min mann. Han stod der bare og så på meg. Etter en stund sa han stille: "Mara, jeg er så lei meg".

Han hadde sittet utenfor vinduet mens jeg hørte på radio. Han hadde hørt om en Gud som tilgir, og nå ba han meg om tilgivelse. Han så at Gud hadde forandret meg, og ønsket at Gud også kunne forandre ham.

Norea Mediemisjon bruker radio for å fortelle mennesker at de er verdsatt og elsket av Gud. Radioprogrammet Håpets kvinner når kvinner og menn, uavhengig av sosial status og kultur. Norea er med på å finansiere radioprogrammet i Øst-Afrika, Sentral-Asia, Kambodsja og Albania.

Radiosendinger gir trøst i Eritrea
Radiosendinger gir trøst i Eritrea
Norea samarbeider med radio Evangeliets Røst om å sende kristne radiosendinger i Eritrea, et land hvor kristne ofte...
Radiosendinger gir trøst i Eritrea
Norea samarbeider med radio Evangeliets Røst om å sende kristne radiosendinger i Eritrea, et land hvor kristne ofte...

Før pleide jeg å gå i kirken, men har vært bundet til hjemmet de siste fem årene. Jeg har problemer med helsa, og er isolert fra et kristent fellesskap. Det er også vanskelig for meg å lese Bibelen på grunn av mine plager.

Men jeg takker Gud for at jeg har en person som besøker meg. Jeg får høre Guds ord mens jeg hviler i senga. Min tro blir bevart, og jeg får nytt liv.

Jeg er veldig glad for at jeg kan høre om Herren Jesus Kristus på radioen. Jeg får trøst av å høre på kristne radiosendinger. Gud er med meg. Jeg håper dere forstår hvor mye arbeidet deres betyr, for jeg er sikker på at mange mennesker blir velsginet!

Kilde: Evangeliets Røst

Ankerfeste hos Gud
Ankerfeste hos Gud
Da Gelane mistet mannen sin, var det mange som ikke skjønte ikke hvorfor hun fortsatt trodde på Gud.
Ankerfeste hos Gud
Da Gelane mistet mannen sin, var det mange som ikke skjønte ikke hvorfor hun fortsatt trodde på Gud.

Kvinnen fra Etiopia hadde fått høre på radioen at Gud gir håp. Det holdt henne oppe midt i en vanskelig situasjon.

Norea er engasjert i kristent radioarbeid i Etiopia. Vi hører ofte om lyttere som hører seg til tro, eller blir oppmuntret gjennom radiosendingene. Gelane er en av disse. Hun er enke med tre barn, og har hatt en vanskelig liv, men da stormen kom var det kun Jesus som holdt. Hør intervjuet med henne under.

Guds fred midt i fattigdommen
Guds fred midt i fattigdommen
Durate sitter på huk i den fattigslige jordhytta si. Hun klarer ikke å sitte skikkelig, for smertene er så overveldende.
Guds fred midt i fattigdommen
Durate sitter på huk i den fattigslige jordhytta si. Hun klarer ikke å sitte skikkelig, for smertene er så overveldende.

Durate er enke. Tre av de syv barna hennes døde tidlig. Sent og tidlig brukte hun å jobbe hardt på åkeren for å skaffe mat. Hardt arbeid, mange barnefødsler og dårlig svangerskapsoppfølging gav henne livmorsprolaps.

Nå klarer hun ikke å jobbe lenger. Hun har ingenting. Sengen er tørkede bananblader. Gulvet er jord, veggene greiner og leire. Hun og barna hennes er fanget i total og absolutt fattigdom.

Nestekjærlighet

Durate har kjent seg så forferdelig ensom og redd. Hun har fått så lite kjærlighet fra sine medmennesker. Gjennom Prosjekt Hanna har Durate endelig møtt mennesker som bryr seg om henne. Kristne medmennesker som gir henne litt av de få pengene de har, deler brødet sitt med henne, gir henne nye klær og viser henne Jesu sinnelag. De har også fått henne til sykehus i Havassa for å få behandling for livmorsprolapset hun lider av.

Hirut, vår medarbeider i Etiopia, har delt med oss bildene og historien om Durate. Hun forteller:– Durate fikk også ta imot Jesus som sin venn og frelser. Siden vi var på besøk, har hun blitt helbredet innenfra. Gud har gjort noe i livet hennes. Nå kjenner hun på glede og fred midt i fattigdommen. Jesus lever i henne, og fyller livet hennes med glede.

Be og takk

La oss be for Durate som har bananblader til seng, ikke vet hva hun skal spise i morgen eller hvordan hun skal få endene til å møtes.

Vi er glade for at vi i Norea, midt i denne nøden får lov til å hjelpe kvinner som Durate. Du som gir til Noreas arbeid er med på noe stort.

La oss være så takknemlige for at vi er i Norge har tak over hodet, seng å sove i og mat på bordet. Det er ingen selvfølge! Og la oss gjøre det vi kan for at flere kvinner som Durate skal få hjelp både til kroppen, til livet og for evigheten!

Praktisk omsorg forandrer liv i Etiopia
Praktisk omsorg forandrer liv i Etiopia
-Gud husket på meg og sendte en kvinne som tok meg til sykehuset, forteller den etiopiske kvinnen, som fikk livet...
Praktisk omsorg forandrer liv i Etiopia
-Gud husket på meg og sendte en kvinne som tok meg til sykehuset, forteller den etiopiske kvinnen, som fikk livet...

Norea ønsker å gi praktisk omsorg, oppmuntring og håp til kvinner gjennom radio, bønnegrupper og bevisstgjøring. To etiopiske kvinner som har skrevet til Norea, fikk tilbake livsmotet da de ble kurert for livmorprolaps.

Kunne ikke forsørge

En av disse er en gift kvinne på 33 år med tre barn. Ekteparet hadde en gang eid en tomt, men den etiopiske regjeringen tok den fra dem og brukte den til sine egne hensikter. For å forsørge familien solgte kvinnen maispulver på markedet, noe som ble utfordrendende da sykdommen slo inn.

-Jeg var bestandig på markedet, men da jeg fikk livmorprolaps for fire år siden ble det vanskelig å komme dit, forteller kvinnen. 

Snudde på alt

I hjemmet ble kvinnen også misbrukt av mannen sin, som var alkoholiker. Lyspunktet å holde fast ved kom i form av en telefon fra et Prosjekt Hanna-team i Etiopia.

-En dame ringte meg fra Hawassa og tok meg deretter til sykehuset. Jeg ble helt frisk etter oppholder der. Gud var med meg i denne situasjonen. Jeg gjorde mitt beste for å støtte barna mine slik at de kunne overleve. Nå priser jeg Herren for at jeg kan gå på jobb hver dag uten smerter, forteller kvinnen.

Var ikke glemt

En annen kvinne på 40 år har også delt sin historie. Hun er katolikk og giftet seg i en alder av 15 år. Sterk fattigdom førte til at hun ikke fikk styrket kroppen sin etter å ha bært fram syv barn.

- Jeg led med livmorprolaps i 11 år, forteller kvinnen, som legger til at hun er arbeidsledig og kun tjener mannen og barna sine. Også denne kvinnen ble misbrukt av sin ektemann, som drakk mye alkohol.

- Gud husket på meg der jeg var, og sendte en kvinne som tok meg til sykehuset. Der ble jeg behandlet og kurert fra sykdommen, takket være Prosjekt Hanna. Nå føler jeg meg bra igjen og kan jobbe som andre mennesker, avslutter kvinnen. 

Radioprogram ble redningen
Radioprogram ble redningen
Åndeutdrivelse ved hjelp av tradisjonell healer er en hyppig brukt behandlingsmetode i mange afrikanske land. For en...
Radioprogram ble redningen
Åndeutdrivelse ved hjelp av tradisjonell healer er en hyppig brukt behandlingsmetode i mange afrikanske land. For en...

I følge London Science Musuem henvender om lag 80 % av afrikanere seg til tradisjonell medisin for behandling av sykdommer. Det er et stort mangfold av tradisjoner for behandling i de ulike afrikanske landene og kulturene. Noen metoder er likevel felles tross landegrenser og skiller behandlingsformen klart fra vestlig medisin(også omtalt som biomedisin). Utdeling av medisin, fysisk behandling og åndeutdrivelse, alt i regi av en tradisjonell healer, er blant slike metoder.

Besøk hos tradisjonell healer

Vitnesbyrdet kvinnen fra Eritrea har delt med Evangeliets Røst, handler nettopp om konsekvensene ved å involvere en tradisjonell healer. I en alder av 31 år og etter mange år i ekteskapet, hadde hun ikke lyktes med å bli gravid. Kvinnen mistet etter hvert alt håp, og ble frustrert og desperat.

- Jeg fulgte derfor rådet jeg fikk fra venner og familie om å søke hjelp hos en tradisjonell healer. Dette viste seg å være bortkastet, både i form av tid og penger, fastslår hun.

Kvinnen ble gitt en ukentlig dose medisiner, men resultatet ble ødeleggelse framfor helbredelse. Hun sluttet derfor på medisinene før det var for sent.

Åndeutdrivelse uten håp

Den tradisjonelle healeren ble da erstattet med en åndelig veileder, hvilket fikk store konsekvenser.

- Mannen jeg gikk til, hevdet at han hadde helbredende hender, og jeg gikk til ham med jevne mellomrom. Uten å bruke Bibelen prøvde han å bryte ned den ånden han mente forhindret meg fra å bli gravid. Han ropte høyt da han prøvde å irettesette denne ånden som visstnok bodde i meg, sier hun.

I følge kvinnen var både framgangsmåten og behandlingsmetoden til den åndelige veilederen forvirrende. Hennes tilstand ble forverret, og som et resultat ble kvinnen rastløs og psykisk ustabil.

- Jeg satt igjen uten håp, innrømmer kvinnen.

Fikk innsikt i livet

En venninne av kvinnen fulgte opp hennes tøffe kamp. Kvinnen fikk høre om det kristne radioarbeidet til Evangeliets Røst, som Norea er engasjert i.

- Hun delte sine livserfaringer med meg, og oppfordret meg til å lytte på radioen. Jeg ble en fast lytter, og fikk mer innsikt i livet. Gud har gitt mennesker visdom når det gjelder medisinvitenskap, og jeg forstod at Guds vilje med livet mitt var en annen enn å besøke healere og veiledere, forklarer kvinnen.

Stoler på Gud

De vonde erfaringene gjør at radiolytteren nå setter stor pris på den behandlingen hun får, som er spesielt tilpasset henne og laget i samarbeid med en lege. Allikevel er det Gud hun først og fremst setter sin lit til.

-. Med det jeg har opplevd, får jeg vondt av dem som utelukkende setter sin tillit til menneskers råd og veiledning. Jeg vet nå sannheten om mange healere. De lurer folk og leder dem i feil retning, fastslår kvinnen. Radioprogrammene til Evangeliets Røst, derimot, opplyser mennesker om hvem man kan søke hjelp hos. Opplysning, liv, kunnskap og visdom er de fruktene jeg har høstet gjennom å lytte på radioen, avslutter lytteren fra Eritrea.  

Kilde: Evangeliets Røst Eritrea (via TWR)

Endelig får masaiene høre om Jesus - på
Endelig får masaiene høre om Jesus - på "sveiveradio"
Gledeshyl og sang fyller lufta. «Velkommen», synger de, og priser Gud for hans godhet! De tar imot oss som gamle...
Endelig får masaiene høre om Jesus - på "sveiveradio"
Gledeshyl og sang fyller lufta. «Velkommen», synger de, og priser Gud for hans godhet! De tar imot oss som gamle...

Ruth Mbennah, leder for Noreas kvinnearbeid i Afrika, nærmest roper inn i øret mitt, for å overdøve sangen: – De synger at de elsker Gud, og at de elsker dere som søstre, sier Ruth, før hun blir med i lovsangen og dansen.

Jeg ser på folkemengden som har samlet seg inne i den vesle fattigslige jordkirka.  Du kan se kjærligheten til Jesus lyse ut av øynene deres, og sangen! Å, sangen! Den er fantastisk! Den fyller hele kirkerommet så mektig at det nesten tar pusten fra deg. 

Kommentarene og historiene fra Ruth som hun hadde fortalt om masaiene mens bilen sneglet seg framover på den røde jordveien, runger i bakholdet mens jeg ser unge jenter holde barna sine, og kvinner med slitne arbeidsnever. Masaiene blir ofte sett ned på i Tanzania. De tilpasser seg ikke samfunnet, sies det, men ønsker å holde på gamle skikker og tradisjoner, noen av dem er vonde å høre om.

Her blant masaiene kan en mann gå bort til ei jente som er gravid, legge hånda på magen og si: - Dette er enten min venn eller min kone. Er det en gutt – ja, da blir det en venn, Er det en jente, vil hun bli hans kone. Men hvis hun nekter? Spørsmålet bare glapp ut av meg. Jeg hadde ikke klart å tenke meg små jenter giftes bort til eldre menn. Ruth hadde sett på meg med triste øyne: –Hun kan ikke nekte … Men, Ruths brune øyne hadde lyst opp i et smil. –Her har forandringene allerede begynt å skje. De har møtt Jesus!

Endelig får masaiene høre om Jesus - på "sveiveradio" Inne i den vesle kirka ber unge og gamle side om side. Til oss forteller de hva bønnearbeidet til Noreas kvinnearbeid betyr for dem. To ganger i uken samles de for å be og være sammen. De ber for bønneemnene i kalenderen, og de ber for hverandre, for sine familier, for de som er syke, og Gud svarer! Nesten ingen av de frammøtte har en bibel, eller en radio. Vi fikk delt ut noen radioer som kan sveives opp med et lite håndtak, slik at den ikke trenger strøm eller batterier. Nå kan også masai-kvinnene i Olbil få lytte til kristne radioprogrammer som underviser, oppmuntrer og styrker hver enkelt.

Møtet med de kristne masaiene har gjort enormt inntrykk på meg. Så varme klemmer, så gode smil. Og ikke minst, hvilken kjærlighet til Jesus! Vi er søstre, og en dag skal vi stå side om side og prise Gud i Himmelen. Det gleder jeg meg til. Møtet med mine kristne søstre gir meg også perspektiv på mitt liv. På hvor godt jeg har det materielt sett, og hvor mye jeg har å være takknemlig for. Det har også gitt meg en lengsel i å kunne være like fri i min lovsang og tilbedelse som dem.

Samtidig vet jeg at det er mange masaier og andre i Tanzania som enda ikke kjenner Jesus. Som ikke har tilgang til radio, en bibel eller et kristent fellesskap. Norea når inn til mange gjennom blant annet Prosjekt Hanna. Men vi ønsker å nå enda flere, enda lengre. Kan vi regne med deg?

Sendekostnadene for et radioprogram til masaiene i landsbyen Olbil er 360 kr.