Din synd har aldri, aldri hendt...
Hvis vi setter de tre bokstavene m-i-s foran et ord, lar vi ordet få akkurat motsatt betydning. Misforståelse er det motsatte av forståelse, misnøye er å ikke være fornøyd, misunnelse innebærer å ikke unne andre noe godt, mismot er å mangle mot.
Hva betyr da miskunnhet? Det må bety å mangle kunnskap. Når miskunn så naturlig plasseres sammen med godhet, kan vi lære noe av det. Når Gud viser miskunn, har han på en måte ikke kjennskap til det onde som er tilgitt i våre liv.
Når Gud viser miskunnhet, da har han slettet ut av hukommelsen sin alle misgjerningene våre. De er ikke lenger notert i de himmelske bøkene, og de skal ikke brukes mot oss på den siste, store dagen.
"Din synd har aldri, aldri hendt, det sier nådens Gud." Slik lyder en sang.
Når Gud viser miskunnhet, har sladreren ikke sladret, tyven ikke stjålet, bedrageren ikke bedratt. Herren er ikke lenger kjent med det vi har bekjent.
At Gud, som er så allmektig, kan glemme på denne måten, er vanskelig nok å forstå.
Men viktigere enn å forstå er å se det milde sinnelaget Gud har, det som viser seg i godhet og miskunnhet.
Bare godhet og miskunnhet skal jage etter meg, forfølge meg alle levedagene mine, sier David.
David kjente til onde dager, skuffelser og motgang. Men gjennom alt merket han Guds kjærlighet. Slik er det når Jesus er hyrde, Gud er Far og Ånden vår trøster i alle forhold.
Miskunn og godhet - et slikt sinn hos Gud gir trygghet gjennom denne dagen - og alle dager.
Salme 23:6
