Selvgjort er ikke alltid velgjort!

Selvgjort er ikke alltid velgjort!

Selv trykkimpregnerte planker på et båthus vil en dag forgå. To planker, en gang i tiden formet som et kors, holder for et evig frelsens hus.
Svein Anton Hansen, publ.12.febr.-18

«Det eneste som går av seg selv er forfallet» sies det så sant i ordtaket. I alle fall passet uttrykket godt på sjøboden jeg passerte her en dag. Den gamle og etter hvert malingsløse bordkledningen på båthuset, hadde begynt å falle av. Noen større hull var forsøkt tettet igjen med ny trykkimpregnert og vannavstøtende bordkledning. Vel, ikke akkurat et estetisk vakkert skue, men materialet gjorde sin nytte. Sjøboden hadde fått forlenget sin levetid med noen år.

Jeg ble gående å tenke på synet av det falleferdige båthuset som noen hadde vedlikeholdt på denne enkle måten. Kanskje hadde eieren tenkt som følgende: «Jeg får prøve å vedlikeholde min gamle sjøbod på en holdbar men samtidig enklest og billigst mulig måte.»  Og, det hadde han jammen meg klart. Huset var ikke spesielt vakkert å se på, men vedlikeholdet fungerte.

I Bibelen sammenliknes frelsen av og til med et hus. Paulus skriver til korintermenigheten og minner dem om at grunnvollen for bygget er Jesus Kristus selv. Ja, grunnvollen er allerede lagt ferdig (1.Kor.3,10ff.). 

Selv kan jeg lite om husbygging, materiale og hva som er fornuftig vedlikehold. Men, når det er nødvendig prøver også jeg å fikse på huset mitt, å gjøre det så billig som mulig. «Selvgjort er velgjort og godt nok!» mumler jeg, kanskje helst for å oppmuntre meg selv hvis jeg ble i tvil om kvaliteten på resultatet. 

Vi kan fort ta med oss samme holdning i møte med Gud og frelsen: Jesus har gjort det mest nødvendige, men jeg får supplere med bønn og bibellesning, givertjeneste og frivillige oppgaver i menigheten.
Og, dagens gode gjerning overfor nabo eller arbeidskollega må da vel Gud på en eller annen måte belønne meg for? 
For å være i bildet med sjøboden jeg så; det må da vel være noen plankebiter i byggverket jeg også kan bidra med? Bare for å være på den sikre siden. Ja, slik kan vi komme til å resonere når det gjelder å ha et rett forhold til Gud. 

Båthuset jeg så var åpenbart et forgjengelig byggverk. En dag vil det falle for sjøsprøyt, stormer og tidens tann. Frelsen, Guds hus derimot svekkes verken av tidens trender, siste moderne filosofiske retning, en aggressiv gudsfornektende ateisme eller en vitenskapelig oppdagelse. 
På den andre siden så styrkes heller ikke Guds frelse av mine moralske anstrengelser, mine velmente religiøse øvelser eller mitt mer eller mindre vellykkede ytre kristne liv. 

Frelsens hus er ferdig, bygd av evig holdbart materiale. Og det beste av alt, dette frelsens hus er vedlikeholdsfritt. Både dugnader og oppussing er unødvendig. Selv trykkimpregnerte planker på et båthus vil en dag forgå. To planker, en gang i tiden formet som et kors, holder for et evig frelsens hus. 

TRV 047