Nytt passer bedre på Gud enn gammelt!

Nytt passer bedre på Gud enn gammelt!

Jeg tok for meg Bibelordboken og leste gjennom alle bibelvers som hadde ordene «gammel» og «ny» i seg. Inntrykket fra lesingen var ikke til å ta feil av.
Svein Anton Hansen, publ. 12.jan.-18

Ord vi bruker skaper ofte følelser. Vi assosierer noe positivt eller negativt med ordene vi hører. Smak på følgende ord: «kristendom», «kristne tradisjoner», «kirkebygg». Når du tenker på dette med Jesus, kirke og kristendom, får du en følelse av noe gammelt og traust eller noe nytt og friskt? Opplever du den kristne troen som relevant for moderne mennesker eller synes du dette med Jesus hører mest fortiden til? Jeg undres om folk tenker på kristendom som aktuell og tiltalende eller noe som var best før men tilstivnet nå? 
Unge mennesker kan fort tenke at troen hører de eldre til. Eldre kan gremmes over at de unge ikke skjønner verdien av kristne tradisjoner arvet fra tidligere generasjoner. 

Hva passer best på Gud; nytt eller gammelt? Jeg tok for meg Bibelordboken og leste gjennom alle bibelvers som hadde ordene «gammel» og «ny» i seg. Inntrykket fra lesingen var ikke til å ta feil av; nytt passer bedre på Gud enn gammelt!

Bibelen taler om en ny fødsel, en ny sang, en ny pakt, en ny kraft og en ny ånd. Bøkenes bok skriver om et nytt hjerte, en ny vin, et nytt liv, det nye menneske, om en ny himmel og en ny jord. Paulus snakker om at «den som er i Kristus er en ny skapning. Det gamle er borte. Se, alt er blitt nytt.» (2.Kor.5,17).

Bibelen er jo en gammel bok, og noe står heldigvis urokkelig fast. Vi har en uforanderlig og kanonisert Bibel, et evig og uforgjengelig evangelium og vi har en forutsigbar og trofast Gud. Jeg ønsker ikke en moderne kristendom i betydning av det politisk korrekte, en tidstilpasset seksualmoral eller et avrundet «Kardemommebylov-evangelium». Vil kirken være «ny» på denne måten, opphører den å være Jesu kirke og har i stedet blitt et kulturelt religionsvesen og et moralsk forandringsalibi. Bibel, sakramenter og Guds hellighet står fast.

Det jeg derimot ønsker meg er et kristenliv som ikke har som sitt viktigste mål å være tro mot «tradisjonene fra fedrene» eller tro mot «slik har vi alltid gjort det før!» Vi trenger mer av det radikale trosliv vi kan lese om blant de første kristne. Mer av dette, og jeg tror vi vil få en kristentro som oppleves relevant for mennesker i vår tid. Da vil vi høre mennesker si at «kristendom er noe for meg, ikke bare for bestemora mi.»

Levende og voksende kirker i vår tid vil være de som holder fast på Bibelen og samtidig ikke lever etter teksten øverst på melkekartongen; «best før». Så, mitt ønske for kirker og bedehus blir derfor: konservativ i teologi, liberal i arbeidsformer og radikal i Kristus-etterfølgelsen. Personlig er nok det siste mest utfordrende. 

TRV 038