Nådeland

En liten vokal kan av og til gjøre en stor forskjell. Da «o» ble til «å», ble en bygd utenfor Kristiansand til et land fullt av nåde.

Det hender av og til at jeg tar Sørlandsbanen fra Rogaland til Kristiansand. Tidlig om morgenen er kupeen både mørk og stille. De fleste av oss nyter roen før arbeidsdagen starter. Stillheten brytes kun når konduktøren introduserer neste stasjon. Siste stopp før Kristiansand skulle annonseres. Denne morgenen tror jeg konduktøren måtte hatt danske gener i blodet. Han skulle fortelle oss at neste stasjon het Nodeland. Uttalen ble heller noe likt ‘Nåådeland.’ Vokalen O hadde blitt til en Å. Mine kristne ører hørte og mitt forkynner-hode oppfattet at vi var på vei til et land fullt med nåde - Nådeland.

Livet kan sammenlignes med en togreise. I fødselsgave fikk vi en billett til et tog som tar oss med gjennom livet. Vi stopper ved ulike stasjoner, noen går av og nye kommer på. Vi opplever i det virkelige livet at personer vi kjenner dør, mens nye slekter fødes og kommer på livets tog. Så vet vi alle at en dag skal også vi gå av toget, vår livsreise vil en dag ta slutt. Billetten min har en startdato men ingen sluttdato. Alle menneskers stoppestasjon heter døden. Uansett hvor mye jeg ønsker å leve videre, døden setter en ubønnhørlig stopper for livet mitt her.

Tenk om mitt siste stoppested kunne hatt navnet Nådeland! Jeg håper og tror at mitt livs reise stopper ved en stasjon hvor Gud møter meg når jeg trer ut av denne tiden, ut av dette livet.

Egentlig så er det ikke bare livets siste stoppested som heter Nådeland. Hele livet lever du som tror på Jesus i et nådeland, en tilstand omsluttet av Guds nåde. I Salme 32,10 sier David at «den som setter sin lit til Herren, omgir han med miskunn og godhet.» Miskunnheten og godheten omgir deg som tror på Jesus. Nåden er ikke bare en stasjon du stopper ved et par minutter, eller en endestasjon i livet. Nei, nåden lever du i, den omgir deg hver dag. Du er barn av Gud, en borger av Guds rike. Du lever og bor i et nådeland.

Slik ble jeg sittende å tenke de siste minuttene inn til Kristiansand stasjon. Jeg reiste meg fra setet, gikk ut av toget og inn i arbeidsdagen. Den som tror på Jesus kan leve i Guds nåde hver dag. Den omgir meg. Jeg bor allerede nå i et nådeland.

TRV 031