Endelig får masaiene høre om Jesus

Radioer drevet av en sveiv gjør at masaiene i landsbyen Olbil i Tanzania får høre radioprogrammet "Håpets kvinner". Norea

Gledeshyl og sang fyller lufta. –Velkommen, synger de, og priser Gud for hans godhet! De tar imot oss som gamle kjente med klemmer og dans. De er så vakre. De eldste kvinnene har pyntet seg med halssmykker og øreringer. Når de danser, slår de to smykkeplatene seg mot hverandre og lager lyd som glir inn i koret.

Av: Elisabeth L. Sæth, koordinator for Håpets kvinner i Norge.

Ruth Mbennah, leder for Noreas kvinnearbeid i Afrika, nærmest roper inn i øret mitt, for å overdøve sangen: – De synger at de elsker Gud, og at de elsker dere som søstre, sier Ruth, før hun blir med i lovsangen og dansen.

Jeg ser på folkemengden som har samlet seg inne i den vesle fattigslige jordkirka. Du kan se kjærligheten til Jesus lyse ut av øynene deres, og sangen! Å, sangen! Den er fantastisk! Den fyller hele kirkerommet så mektig at det nesten tar pusten fra deg.

Kommentarene og historiene fra Ruth som hun hadde fortalt om masaiene mens bilen sneglet seg framover på den røde jordveien, runger i bakholdet mens jeg ser unge jenter holde barna sine, og kvinner med slitne arbeidsnever. Masaiene blir ofte sett ned på i Tanzania. De tilpasser seg ikke samfunnet, sies det, men ønsker å holde på gamle skikker og tradisjoner, noen av dem er vonde å høre om.

Koordinator for Noreas kvinnearbeid, Elisabeth Lillebø Sæth, sammen med en masai-kvinne.

Her blant masaiene kan en mann gå bort til ei jente som er gravid, legge hånda på magen og si: –Dette er enten min venn eller min kone. Er det en gutt – ja, da blir det en venn, Er det en jente, vil hun bli hans kone. Men hvis hun nekter? Spørsmålet bare glapp ut av meg. Jeg hadde ikke klart å tenke meg små jenter giftes bort til eldre menn. Ruth hadde sett på meg med triste øyne: –Hun kan ikke nekte … Men, Ruths brune øyne hadde lyst opp i et smil. –Her har forandringene allerede begynt å skje. De har møtt Jesus!

Inne i den vesle kirka ber unge og gamle side om side. Til oss forteller de hva bønnearbeidet til Noreas kvinnearbeid betyr for dem. To ganger i uken samles de for å be og være sammen. De ber for bønneemnene i kalenderen, og de ber for hverandre, for sine familier, for de som er syke, og Gud svarer! Nesten ingen av de frammøtte har en bibel, eller en radio. Vi fikk delt ut noen radioer som kan sveives opp med et lite håndtak, slik at den ikke trenger strøm eller batterier. Nå kan også masai-kvinnene i Olbil få lytte til kristne radioprogrammer som underviser, oppmuntrer og styrker hver enkelt.Møtet med de kristne masaiene har gjort enormt inntrykk på meg. Så varme klemmer, så gode smil. Og ikke minst, hvilken kjærlighet til Jesus! Vi er søstre, og en dag skal vi stå side om side og prise Gud i Himmelen. Det gleder jeg meg til. Møtet med mine kristne søstre gir meg også perspektiv på mitt liv. På hvor godt jeg har det materielt sett, og hvor mye jeg har å være takknemlig for. Det har også gitt meg en lengsel i å kunne være like fri i min lovsang og tilbedelse som dem.

Tårer og latter om hverandre i jordkirken.

Samtidig vet jeg at det er mange masaier og andre i Tanzania som enda ikke kjenner Jesus. Som ikke har tilgang til radio, en bibel eller et kristent fellesskap. Norea når inn til mange gjennom blant annet Håpets kvinner. Men vi ønsker å nå enda flere, enda lengre. Kan vi regne med deg?

Sendekostnadene for et radioprogram til masaiene i landsbyen Olbil er 360 kr. Du kan gi en gave her.

Les våre nyeste artikler om Mediemisjon