Brevkurs når japanere
Kanako Akedo heter kvinnen som driver brevkurset. I over 11 år har hun holdt på med dette. Hun har mange konvolutter på pulten, og håndskrevne svarark fra brevkurselevene som lytter til programmet. Hun fungerer som rektor og eneste lærer for en bibelskole med over 100 elever.
Alle de fire kursene hadde hun selv lest som brev-elev før hun begynte på kontoret. Hun forteller at det var nyttig.
– Det gav frimodighet til å gi seg i kast med dette arbeidet, for jeg visste litt om hva som var vanskelig.
Usynlig
Hun synes arbeidet er spennende og interessant.
–Selv om jeg ikke ser elevene, blir jeg kjent med dem i den tida de leser kursene våre - særlig de som leser alle fire! Det kommer mange spørsmål, en del som de kvier seg for å sitte foran en prest og ta opp, mens jeg er usynlig for dem, sier Kanako Akedo.
– Jeg kjenner mange såpass godt at jeg ser på håndskrifta hvordan de har det.
Det er folk fra ungdomsskolealder til oppi 70-80-åra som leser kursene. Noen leser det sammen med familien, noen har ei vennegruppe, og noen elever sitter i fengsel.
– Noe av det største jeg har opplevd, sier Akedo, er to japanere som satt fengslet i Thailand. De fikk besøk av en prest som introduserte kurset for dem. De leste og besvarte brevene, kom til tro, og da soninga var over de hjem til Japan og ble døpt i en kirke i Osaka!
Bak fasadene
Det begynner med et enkelt innføringskurs, som er gratis. Det neste er en gjennomgang av Matteus-evangeliet. Så kommer en noe grundigere innføring i den kristne tro og til slutt et kurs om Det gamle testamentet.
Etter hvert fullført kurs får elevene et diplom og en liten gave - og navnet i avisen til mediesenteret.
– Det er fint å få være med på dette, der vi når inn forbi de travle fasadene som vi møter ute på gata. Her er det folk som spør og søker noe, sier Akedo.
– Ikke alle kommer til tro på Jesus, som vi vet i alle fall. Men noe har de fått med seg, og hvem vet når det spirer? Vi får hvert år melding om noen som er ledet til tro gjennom programmene og brevkurset, men vi tror det er enda flere enn vi vet om, for alle melder ikke fra når de har funnet seg til rette i en menighet, sier hun.
– Det får være det samme hva får vite eller ikke, når bare de finner fram til Frelseren!
Til slutt vil hun takke for omtanke og forbønn for arbeidet.
– Det er godt vi kan være sammen om det, avslutter Akedo.
