Kambodsja – enkenes land
Mer enn 2 millioner mennesker ble henrettet eller døde som følge av hardt arbeid eller sult. Tretti år etter strever landet fortsatt med å kunne dekke befolkningens basisbehov som utdanningstilbud, helse og økonomi, i tillegg til ødelagt økonomi og infrastruktur.
Nesten ingen familier unngikk å bli berørt av regimets umenneskelige framferd, og alle mistet nære familiemedlemmer. Fedre og sønner ble bortført og drept, og etterlot et enormt antall enker og foreldreløse barn.
Enkeøya
Etter at mennene ble tatt og drept, ble enkene samlet på øya Koh Khsach. Her måtte de jobbe med tungt arbeid dag og natt, og så lite eller ingenting til sine egne barn. Mødre kunne bli tilleggsstraffet med lavere matrasjoner. Dersom de ikke arbeidet hardt, risikerte også mødrene å bli drept.
De fleste enkene bor på den fattige landsbygda, og har gjennom nesten et helt liv levd med økonomiske utfordringer uten bidrag fra menn.
De skal forsørge sine barn i et land som er så fattig at nesten kan kalles et ”fjerde verden” land. De fattigste av de fattige ser ut til å være enker med barn som ikke har noen mannlig assistanse i arbeid eller landbruk, konkluderer forsker July Ledgerwood i rapporten Kvinner i det kambodsjanske samfunnet.
Sosialt problem
Enker på landsbygda må mate familien og sørge for utdanning til barna til tross for fattigdom og mangel på muligheter forkvinner. Deres økonomiske situasjon utgjør også et sosialt problem.
De har ikke bare mistet mann og inntekt. Enketilværelsen tar fra dem sosial status, marginaliserer og utsetter dem for ekstrem diskriminering og stigmatisering. Enkene er de fattigste av de fattige og samtidig minst beskyttet av lovverket.
Ubalanse
Etter krigen var forholdet mellom antall menn og kvinner i ubalanse. Dette resulterte i større aksept for at menn gifter seg med flere, eller har en kjæreste utenfor ekteskapet. Mange yngre kvinner blir forlatt og overlatt til seg selv for å ta seg av barna når mannen går inn i et nytt forhold. Trenden skaper ustabile familierelasjoner og fare for spredning av kjønnssykdommer og HIV/AIDS.
Fare for liv
Millioner av farlige landminer utgjør fremdeles fare for liv, og skaper frykt for å drive landbruk, noe som igjen skaper økonomiske problemer. Grunnleggende helseutdanning og helseinstitusjoner til å stole på er mangelvare. Forventet levetid er bare 56 år.
Mangler kunnskap
Befolkningen mangler utdanning og produksjon, spesielt på den fattige landsbygda. Frykt for en ny politisk ustabil situasjon og korrupsjon hindrer utenlandske investeringer og forsinker hjelpetiltak utenfra. Mange kvinner kan ikke lese og skrive. I følge noen kilder er det bare 22 % av kvinnene som kan lese og skrive. De fleste av dem er enker. Disse kvinnene har ikke jobb eller nok mat og klær til familiene sine.
Krig og undertrykkelse, - tortur, lidelser og massegraver. Arrene er fortsatt dype hos menneskene som har fått familiebånd brutt og ødelagt. De er merket for livet både fysisk og følelsesmessig.
Spalte samme som for PH Etiopia, PH Kenya osv
Jeg takker Gud for Prosjekt Hanna i Kambodsja, og for at Norea støtter oss. Mange kvinner får livene sine forvandlet gjennom radioprogrammet Håpets Kvinner som gir dem håp, fred og kjærlighet fra Jesus. Mary Mom, PH koordinator i Kambodsja
