Radiotekniker i faresonen
En dag bestemte jeg meg for å bli kristen, årsaken til det kan jeg ikke fortelle om denne gangen. Men jeg fortalte det til min far, og han ble rasende.– Han slo og forbannet meg. Jeg ble redd, men kunne ikke gi opp troen min som ga slik en fred i hjertet mitt.
– Livet etterpå var ikke lett. Blant annet har det vært utfordrende å leve med en muslimsk kone. I mange år ba jeg for henne, selv om hun motarbeidet meg. For fire år siden konverterte hun til kristen tro. Det er ved Guds nåde jeg står her i dag med en kristen kone og en kristen sønn, over 30 år etter at jeg selv ble kristen.
– I min glede over evangeliet har jeg en stor nød for mitt land og mitt folk i Somalia. De har ikke hørt om Jesus, og de trenger sårt et håp klynge seg til etter flere tiår preget av borgerkrig, anarki og kaos. Derfor sa jeg og min kone ja da vi ble spurt om å produsere radioprogrammet Håpets Kvinner til Somalia. Hvordan kunne vi si nei?
– Jeg vet det er risikabelt, men ansvaret ligger i Guds hender. Lever jeg, så lever jeg for Gud. Dør jeg, så dør jeg for Gud. Heldigvis produserer vi programmene på et sikkert sted utenfor Somalia. Kona er programleder, jeg er oversetter, tekniker og produsent. På denne måten får jeg brukt min tekniske kompetanse.
– Det er oppmuntrende når vi møter grupper av kvinner som lytter fast til programmene. De forteller andre kvinner om programmene, og det kommer stadig nye lyttere til. Noen kan lytte nokså fritt, mens andre må gjøre det i hemmelighet. Da er det greit med småradioer og ørepropper, eller internett. Sendingene er til stor hjelp for dem. Det ser vi på alle tilbakemeldingene via Facebook.
– Jeg vet også om familier som lytter til programmene, og har selv møtt flere av dem. Familiene samler seg rundt radioen og lytter i fellesskap. Det begynte med at en lyttet til programmet, og så er etter hvert hele familien blitt fascinert av radiosendingene. De er glade for at de har funnet disse programmene, og de blir svært oppmuntret av dem.
– Med fare for eget liv samles stadig kristne somaliere for å be. De møtes i landsbyer, flyktningleirer og på hemmelige steder. Med ulike metoder får de avtalt hvor og når de skal samles, som regel om natten. De går sjelden inn hoveddøren til huset de skal være i, men benytter ofte bakdører eller vinduer. Når alle er kommet, stenges dører og vinduer, og ingen slipper inn eller ut. Så sitter de der i mørket, kanskje med ei lommelykt for å lese i de få biblene de har, og får på den måten styrket hverandres tro. Døren er stengt, men hjertene er åpne for evangeliet!
Hilsen "Peter"(Navnet er endret av sikkerhetshensyn).
Norea ble støttepartner for radioprogrammet Håpets kvinner til Somalia i 2016. Programmene når langt inn i Somalia, og til alle flyktningene i nabolandene. Det er svært farlig for en somalier å bli kristen, men likevel ser vi at mange finner veien til Jesus, om det så koster dem livet. Radioteknikeren "Peter" er en av dem. Klikk her for å gi en gave til Noreas arbeid i Somalia.
