Hissig temperament

 Mens det sto på, kom dronningen inn av døren. Hun ble stående og se seg omkring, helt til kongen spurte: «Hvem ser du etter?» «Kongen,» svarte dronningen stille. Fredrik forsto. Han hadde glemt hva slags oppførsel som passet seg for en konge.
 
Det er høyst menneskelig å bli sint. Noen blir det lettere enn andre. Enkelte biter det i seg, og bortvist og undertrykt får det ligge og gjære. Andre buser rett ut med vreden sin, og angrer det kanskje etterpå.
 
Både de som sender sinnet innover, og de som slipper det løs, kan trenge å lære noe viktig – å takle temperamentet og styre raseriet. Det er ikke bare å slippe det løs. Et gammelt engelsk ordtak sier: «Sinne er som aske. Kast den ut, og vinden kaster den tilbake i ansiktet ditt.» 
 
Biskop Georg S. Geil har pekt på at ordet aggresjon vitner om at språket har sin egen visdom. Det latinske ordet aggredi betyr å angripe, være dynamisk, ha styrke, gå løs på en oppgave, være lidenskapelige, tørre å våge noe. Aggresjon kan altså romme noe positivt. Når bilmotorer gir kraft, skyldes det en rekke små eksplosjoner. Menneskers raseri er som en rekke små eksplosjoner som sender adrenalin inn i blodet. Martin Luther skal ha sagt at «når jeg blir sint, kan jeg både skrive, be og tale bedre enn ellers. For da er hele temperamentet mitt mobilisert, sansene mine er skjerpet, og evnen til å uttrykke seg er på topp.» Og det er ikke så dumt. Men ofte er sinne noe ødeleggende.
 
Hva får oss til å bli sint? «De sinteste menneskene jeg har møtt, er de som visste at de tok feil,» sa en kloking. En annen vis mann antydet at når folk er sinte ut fra en moralsk indignasjon, skyldes det ofte to prosent moral, 48 prosent sinne og 50 prosent misunnelse. Vi får håpe det ikke er sant til enhver tid.
 
For det er rett å reagere på det som er galt. Det er sagt at «et menneske som ikke kan bli sint, kan ikke være godt. En person som ikke vet å kunne bli rystet i det innerste over noe som er ondt, er enten et dårlig menneske eller en sopp.»
 
Dermed tilbake til å styre sinnet. Neste gang du føler en flodbølge av sinne komme veltende, bør du si til deg selv: «Er dette virkelig verdt det som det kommer til å gjøre mot meg og andre rent følelsesmessig? Jeg kommer til å dumme meg ut. Jeg kan såre noen jeg er glad i, eller jeg kan miste en venn.» Gjør det til en vane å si til deg selv: Det er ikke verdt innsatsen å bli så opphisset av noe, og jeg bør alltid huske Seneca, som sa: «Den viktigste kuren mot vrede er utsettelse.»      

En student sa til dr. George Sweeting: «Jeg mister besinnelsen. Men det er over på ett minutt.» Sweeting svarte: «Det gjelder atombomben også. Men tenk på all skaden den gjør!» 
 
Jakob peker i brevet sitt i Bibelen på idealene å være «fredsommelig, rimelig og ettergivende». Et kinesisk ordtak sier: «Viser du et øyeblikks tålmodighet når du blir sint, vil du spare deg selv for hundre dagers bekymring.»

OPM599