Suttekluten Gul

Suttekluten Gul

Det er ikke bare i tegneserien Knøttene du finner barn som liker å ha en sutteklut. Lille Espen er jo der uatskillelig fra sitt lune kosetørkle.

Tommeltotten å sutte på, suttekluten mykt mot kinnet – kan det tenkes noe mer vidunderlig?

Forkynneren Tony Campolo forteller om sønnen sin som allerede i tidlig alder forelsket seg i et gult tøystykke. Det fikk faktisk et navn: «Gul».
 
Gutten trengte Gul hver gang han ble opphisset for noe, eller han ble trett. Bare å legge Gul tett til sitt lille ansikt ga ham umiddelbar trøst, og forsikring om at tingene tross alt var gode og trygge her i verden. Han brukte suttekluten så ofte og forlangte å få den så ustanselig at foreldrene like godt delte tørklet i to, slik at det ene kunne være i vask mens det andre var i bruk. 
 
Suttekluten falt etter hvert fra hverandre. Det ble som en godt brukt skurefille. Men ikke noe annet tøystykke kunne gjøre nytte for seg når gutten ble opphisset eller følte seg utrygg. 
 
Tony husker en spesiell hendelse. Han kjørte hjem en sen kveld mens gutten sov i baksetet. Likevel var ikke alt som det skulle være. Gutten stønnet og sukket og kastet seg urolig frem og tilbake. Det var tydeligvis noe han savnet. 

Tony sa til kona si: «Gi ham Gul». 

Hun svarte med sjokk i stemmen: «Det siste jeg sa før vi dro hjemmefra var at du måtte ta med Gul. Gjorde du ikke det?» 

– Nå må dere ikke få feil inntrykk, sier Tony. – Vi begynte ikke å krangle om dette, for nå gjaldt det å slutte rekkene tett omkring et barn i nød.
 
Hvis du hadde sett gamle Gul, ville du har regnet den som helt verdiløs. Men for oss hadde denne kluten stor verdi. Verdien var godtatt, ikke som noe verdifullt i seg selv, men fordi en gutt vi brydde oss om, elsket den svært høyt.
 
Det viser at hva som er verdifullt, kan være høyst relativt. Hvis gutten lengtet etter Gul, var han sikkert ikke fornøyd om du ga ham en vase av gull.
 
Kan det tenkes at verdier i Guds øyne er annerledes enn verdier i våre øyne? Vi kan verdsette flotte ting, eiendom og biler, sølv og gull. Men for Gud er dette småtterier i forhold til det ypperste han har skapt: Menneskene. Og da snakker vi ikke bare om supermenneskene, de intellektuelle, de fremtredende, kjendisene og maktpersonene.
 
Nei, Gud er glad i mennesker som kanskje ikke ser mer imponerende ut enn suttekluten Gul. Som en oppbrukt skurefille.
 
Din verdi er godtatt, ikke fordi du får til all verdens ting så utmerket, men fordi du har verdi i deg selv. Du er verdifull fordi Gud elsker deg. Vi kan aldri nedvurdere et menneskes verdi, for Herlighetens Konge elsker dette mennesket på en uendelig måte. Tony Campolo fant at suttekluten Gul ble en preken om hva som har verdi, selv om det er verdiløst i seg selv. 

For Gud har mennesket en uendelig verdi, om det ikke alltid ser så imponerende ut.

OPM584