Han ble overbevist
Som så mange andre trodde han at penger var veien til å bli lykkelig og tilfreds. Da kunne en jo kjøpe alt det en ønsket seg. Derfor satset han på en god karriere. Det var i de glade 1960-årene, da man ble godt hjulpet av inflasjonen. «Lykken syntes å smile til meg. Og hva skulle jeg bruke Gud eller religionen til?» spurte Morten Anker. «Hadde noen prøvd å overbevise meg om noe slikt, hadde jeg blankt avvist dem. Men Gud hadde planer med meg.» Den unge dansken vokste opp uten kristendom og kirkegang. Da han var 27 år og ferdig med utdannelsen som arkitekt, sa han til seg selv: Religion er for mennesker som ikke klarer å takle livet på egen hånd uten å ha noe oppdiktet å klynge seg til.
«Men frustrasjonene og nedturene fortsatte, og det kom en tid da jeg begynte å drikke mye. Ja, jeg drakk så mye at det ble umulig å få seg arbeid,» forteller Morten Anker. «Innvendig hadde jeg en blanding av aggresjon, likegyldighet og forvirring.»
«Så en dag ble jeg helt konkret stoppet av Bibelens ord på fortauet i nærheten av der jeg bodde. Jeg sto stille som om jeg var truffet av et lyn. Det var en opplevelse som ikke kan forklares med ord. Den varte bare et øyeblikk, men jeg følte det inneholdt en verden av inntrykk. Det er visst dette man kaller en åpenbaring. Jeg opplevde at Bibelens ord var det mest konsekvente jeg hadde møtt i livet. Det føltes som det gikk en snorrett linje gjennom alt det Jesus hadde sagt og gjort. I det øyeblikket ble jeg overbevist om at det var noe guddommelig, for intet menneske kunne tenke ut eller gjøre noe slikt. Og i hvert fall ikke med en konsekvens som var så helt annerledes enn den jeg hadde møtt her i verden. Jesus gjorde det motsatte av hva vi mennesker normalt gjør. Han levde bare for andre, uten tanke på profitt og ære. Han forkynte om å samle seg skatter i himmelen og ikke på jorden. Om å gi seg selv til andre og elske hverandre. I det øyeblikket det varte, så jeg alt dette, og jeg så at det var fullkomment samsvar mellom det Jesus sa og det han gjorde.»
For å gjøre en lang historie kort: Morten Anker reiste til mange land for å få fred. Han og en kjæreste, som også ble en kristen, kom til en vestlandsfjord i Norge. I løpet av den sommeren de passet en liten gård, møtte de gamle Astrid. Morten forteller: «Jeg tror at Gud hadde sendt oss til dette stedet for å møte henne. I alle år hadde hun bodd alene på setra og lært å frykte Gud i stillhet. Alltid var hun smilende, vennlig og hjelpsom, og alltid med en saktmodig ånd. Uten ord vitnet hennes stuer, livsførsel og ord om den Herre som hun levde i skyggen av. Hun vitnet om ham som er kjærlighet, renhet, uten svik, og som ikke er i stand til å skryte.» Slik ble Morten Anker vunnet for Kristus, fikk en kristen familie og levde med Herren til han gikk bort for få år siden.
OPM531
