Måkeengelen

Måkeengelen

For tilskuerne kan enkelte ting se ut til å være et ganske meningsløst ritual. Men for dem som er informert, kan det synes mer meningsfylt enn selve livet. Jeg vil fortelle om gamle Ed i Florida. Hver fredag ettermiddag, når solen var på størrelse med en stor appelsin og var i ferd med å dukke seg ned i havet, kom gamle Ed slentrende langs stranden for å finne veien mot favorittbryggen sin. Den magre hånden hans bar en bøtte med reker.

Rekene hadde han ikke tenkt å spise selv. De var heller ikke beregnet på fiskene. Nei, merkelig nok var rekene for måkene. Ed gikk i sine egne tanker mot kanten av bryggen med bøtta si. Han sa ikke et ord. Men nå begynner ritualet.

Ganske snart blir himmelen fylt av skapninger som skriker og hyler. De finner veien til Ed der på bryggekanten. De omgir ham med sitt nærvær. Flaksingen av alle vingene blir som et slags tordendrønn. Ed står der og mumler på en måte mens han kaster ut rekene til dem. Ja, han strekker hånden ned i bøtta med ettertanke og kaster opp til måkene noen få reker av gangen. Du kan nærmest høre ham si «Takk skal dere ha!» I løpet av noen minutter er bøtta tom. Ed står der, nesten henført, tankene er visst et annet sted og en annen tid. Så, uten å si et ord, går han stille hjem igjen.
 
Hvem er denne gamle Ed? Hele navnet hans er Eddie Rickenbacker. Han var kaptein under andre verdenskrig. Han fløy et B-17 bombefly, en såkalt flygende festning. Han og sju andre menn ble sendt på et oppdrag tvers over Stillehavet for å finne general Douglas MacArthur. Men flyet måtte dessverre nødlande på havet. Som ved et mirakel kom alle seg ut av flyet og om bord i en redningsflåte. 
 
Om bord i livbåten kjempet de imot den brennende solen og de grådige haiene. Mest av alt måtte de kjempe mot hungeren. De spiste og drakk svært lite, alle åtte, helt til rasjonene tok slutt den åttende dagen. Ikke noe mat. Ikke noe vann. De trengte et under for å overleve.
 
Under en andaktsstund om ettermiddagen sa de sine bønner og prøvde å hvile. Mens Rickenbacker døste av med hatten over øynene, var det noe som landet på hodet hans. Det var en måke. Det betydde mat, hvis han kunne fange den. Han klarte det.
 
Han ribbet den for fjær, og de delte den mellom seg med en liten bit hver. Så brukte de innvollene som fiskeagn. De klarte å overleve til de ble funnet og reddet, like før de omkom.
 
Senere spurte Billy Graham kaptein Rickenbacker om denne historien, fordi denne opplevelsen hadde ført kapteinen til en levende tro på Jesus Kristus. 

Rickenbacker sa til Billy Graham: «Jeg har ingen annen forklaring enn at Gud sendte en av englene sine for å redde oss.»
 
Gamle Ed glemte aldri opplevelsen sin. Han holdt aldri opp med å si «Tusen takk». Hver fredag kveld så lenge han levde, dro han ned til den gamle bryggen med en bøtte full av reker og et hjerte fullt av takknemlighet for at han en gang ble reddet av en måkeengel. 

OPM418