Elefantsyke
Og de kroppsdelene som blir smittet, blir enormt forstørret. For eksempel kan bena nedenfor knærne bli førti centimeter i diameter.
Misjonæren Donald Grey Barnhouse fortalte om en ung mann som led av denne sykdommen, og som ble en kristen. Dermed fikk han nye ting å tenke på.
Han ble svært opptatt av å fortelle andre i den afrikanske landsbyen om Guds nåde, som han hadde vist ved å sende Jesus til jorden for å frelse menneskene.
Den unge mannen bestemte seg for at alle i landsbyen hans måtte få høre de gode nyhetene om frelsen. Selv om det var svært vanskelig for ham å gå på sine enorme bein, tenkte han ikke på smerten, men strevde seg frem fra hytte til hytte for å fortelle om den frelseren som hadde kommet inn i livet hans.
Hver kveld vendte han tilbake til sin egen hytte, hvor han fikk god hjelp fra hjelpsomme slektninger. Etter noen måneder kunne han fortelle misjonæren at han hadde besøkt hver eneste hytte i hele landsbyen.
Nå ville han gå til en landsby omtrent tre kilometer unna. Hver morgen tok han fatt på den smertefulle turen, dro fra hytte til hytte og vendte tilbake de tre kilometerne før solnedgang.
Etter at han hadde besøkt alle hyttene i nabolandsbyen, ble han hjemme en stund, men så ble han mer og mer rastløs. Nå tenkte han på å fortelle evangeliet i en landsby som lå femten–seksten kilometer gjennom jungelen. Før han ble smittet av sykdommen, hadde han mange ganger gått gjennom jungelen til den landsbyen, han husket at det var mange mennesker der, og han visste at de trengte å få høre de gode nyhetene om Jesus. Han fikk råd om ikke å gå så langt, men han kunne ikke slå seg til ro med det.
En dag oppdaget slektningene hans at han hadde plutselig forsvunnet fra hytta si. Han kom ikke tilbake, og de ble urolig for hva som hadde skjedd.
Senere kom det frem at han hadde slept seg med de tunge bena sine langs stien som førte frem til målet. I landsbyen hadde de fortalt at han var kommet frem med oppsvulmete og blødende bein. Han ble tilbudt mat, men før han spiste, ville han fortelle om Jesus. Senere hadde han gått fra hytte til hytte igjen. Han fortalte hvordan Jesus var død for syndene og oppreist fra de døde for at alle synder skulle bli tatt bort.
Det var ikke noe sted å bo for ham der i landsbyen, så selv om solen var i ferd med å gå ned, begynte han på den lange hjemveien på stien gjennom jungelen. Den stakkars mannen slepte seg gjennom skogen. Han fortalte senere at frykten for mørket og villdyrene ble mer enn oppveid av gleden han følte ved å ha vært et sendebud for Jesus.
Omtrent ved midnatt ble legen vekket av støy fra inngangsdøren. Han gikk ut og fikk se den elefantsyke gutten med beinstumper som var såret og blødde. Legen og hjelperne hans løftet den nesten bevisstløse mannen opp i en sykehusseng. Sjelden hadde de sett en som var så såret etter å ha gått et ærend preget av kjærlighet og omsorg for folket.
Legen fortalte senere at mens han stelte sårene, hadde hans egne tårer dryppet ned, og han kunne ikke la være å tenke på ordene i Bibelen: «Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap!» Det kostet enormt mye for budbringeren, men han hadde vært trofast mot det kallet han hadde fått.
OPM406
