VEKTERE
Ved hvert timeslag ropte de ut hva klokka var. Da sang de også et vektervers. De skulle dessuten varsle om de så det minste tegn til brann.
Vekterne bar en lykt, og våpenet de disponerte, var noe de kalte «morgenstjernen» – en lang stokk som hadde en jernkule med pigger på toppen.
I oldtiden skulle vekterne også passe på og kontrollere om fienden nærmet seg. De sto på toppen av bymuren og speidet. Når det var mørkt, hadde de et anstrengende arbeid. Derfor har vi det bibelske uttrykket å «vente som vektere på morgenen». De måtte holde ut til dagslyset kom og gjorde vaktholdet mindre nødvendig.
Er det slutt på tjenesten som vektere?
Nei, den har bare fått nye former. I Gule sider for Oslo fant jeg mer enn fire sider med vaktselskaper. De reklamerer med forskjellige vektertjenester: områdevakthold, verdioppbevaring, svinnkontroll, utrykningstjeneste, privatalarm, personbeskyttelse, arrangementssikkerhet og mye annet. Vektertjeneste er en vekstbransje, ser det ut til.
Bibelen taler om åndelige vaktmenn, vektere når det gjelder forholdet til Gud. Profeten Esekiel fikk høre: «Menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg.»
Bibelens vektere skulle altså legge øret sitt tett inntil Guds munn og høre hva han sa. Og når det kom et advarende ord fra Herren, skulle de bringe advarselen videre. De kunne også lese i de hellige skriftene og finne Guds vilje.
Men i lange tider var vekterne sløve. Profeten Jesaja kunne si: «Israels vektere er blinde alle sammen, de vet intet. Alle sammen er de stumme hunder, som ikke kan gjø. De ligger og drømmer og liker å sove.» Profeten tenkte på de åndelige lederne, som ikke tok kallet sitt på alvor.
Også i dag er noen satt til åndelige vaktmenn. De skal se i Skriften og lytte til Guds røst. Så skal de advare oss når faren truer.
Disse vekterne har et personlig ansvar, som profeten Esekiel sier: «Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort noen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.»
Med andre ord: Den vekteren som ikke advarer mot det onde, har et personlig ansvar og skal stilles til regnskap overfor Herren selv.
Men vi trenger ikke bare de profesjonelle vekterne. Alle kan vi våke på hver vår måte ved å være flittige i bønn og forbønn. Profeten Jesaja sier: «På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!»
De åndelige vekterne ? vi har dem, vi må ikke miste dem.
De er en verdi.
