VEILEDERE

VEILEDERE

Da den greske krigeren Odyssevs i oldtiden dro av sted for å kjempe i krigen, etterlot han sin unge sønn Telemakus hos en vakt og tjener han hadde tillit til. En som het Mentor.

Krigen varte i ti år, og Odyssevs trengte enda ti år for å komme seg hjem. Da han endelig kom tilbake til familien, fant han at gutten Telemakus var vokst til en flott mann – takket være Mentors kloke veiledning og omsorg. 

Med bakgrunn i denne historien fra en fjern fortid er det i dag blitt moderne å gjøre bruk av en mentor. 

Ordet mentor er da et nytt navn for en gammel verdi: en rådgiver, en trener, et forbilde, en venn, en støtteperson eller en oppmuntrer. Den er rik som har en veileder og et ideal, ja, gjerne flere. 

De fleste av oss kan med glede tenke på noen som formet oss. Utenom mor og far var det kanskje en mann eller en kvinne som hjalp oss til å bli de menneskene vi er i dag. Vi trenger alltid støttespillere omkring oss på livsveien. 

En mentor gjør tjeneste i så mange sammenhenger, for eksempel når du skal lære å svømme, sykle eller kjøre bil. I idretten har vi trenere. Nye leger er kandidater ute i distriktene en stund og får praktisk veiledning av en eldre lege. 

Vi sier lett: – Jeg klarer det ikke. Den gode mentor og veileder sier: – Jo da, du klarer det, og jeg skal hjelpe deg! 

En veiledertjeneste på denne måten finner vi mange gode eksempler på i Bibelen. 

Jetro var svigerfar til Moses, og han ga gode råd til sin svigersønn. Moses var på sin side veileder for Josva. Rut fikk råd fra sin svigermor No'omi. Maria, Jesu mor, ble veiledet av gamle Elisabet. Jesus var lærer for disipler, veileder og mentor for en flokk unge. Paulus veiledet Timoteus. 

En ung student skrev i et blad: «Jeg savner en åndelig veileder. En som kan gi råd om mulige veier videre. En som selv har tumlet forvirret rundt i dunkle labyrinter. Jeg savner en som kan lytte og gjøre det ofte, i lang tid. En som kan gi svar på min tvil og min undring. En jeg kan være trygg på. Men hvor finner jeg et slikt menneske?» 

Så går det noen livserfarne mennesker omkring og har mye å gi. Hvordan er det mulig å få koblet sammen veiledere med dem som ønsker seg en veileder? 

Nøkkelen er ikke å trenge seg på og spørre: Vil du at jeg skal være veileder for deg? Nei. 

Begynn med å vise oppmerksomhet og kjærlighet, gjør små tjenester, lytt mer enn du doserer, lev mer i nuet enn i fortiden! 

Da blir du som en magnet som trekker de yngre til deg. Da blir du en mentor som kan bety noe for dem som skal leve videre når du er borte. 

Vi må passe oss for å bli «blinde veiledere». Vi må ikke dominere. Og åndelige veiledere skal ha «bare én veileder: Kristus». 

På alle plan er det plass for å fornye forholdet mellom unge og eldre, mellom uerfarne og erfarne, ja, det er et stort behov for de gode veilederne.