Gi en gave

UNDRING

Vi er født til å undres. Se på den lille babyen som stirrer før hun kan snakke. Hør på det lille barnet når det har lært å spørre: Hvorfor?

Alle barn er fulle av alle slags spørsmål, om alt som rører på seg, som lyser og forandrer seg, i den lille verdenen barnet blir kjent med. 

Vi har en innebygd nysgjerrighet, en spørrende tvil, en hvileløs undring. Simpel er den som legger bånd på barnets undring. Juling fortjener den som sier til barnet: – Ikke spør så mye. For undringen er en verdi. Den må ikke bli borte på veien. 

Spørsmålene er opptakten til kunnskap. Tvilen er visdommens mor. Undringen er Guds gode gave. Fattig er den som ikke kan undres. 

En forkynner har sagt at «kua undrer seg ikke over soloppgangens tryllespeil i duggdråpene, forvandlingen når det triste regnet på gress og blad blir til tusener av tryllespeil som glitrer lik diamanter. For kua ser bare maten sin. 

I samme grad som vi har evnen til å undre oss og beundre, i samme grad viser vi hvor høyt hevet vi er over dyret.» I undringen viser vi noe av Guds bilde i oss. 

Undring er ikke det samme som nysgjerrighet. Nysgjerrigheten kan lede musa i fella. Det som de fleste vil vite noe om, er vanligvis slikt de ikke har noe med. «Den som alle stader rotar, får flis i nasa,» sa de gamle. 

Nei, undring er noe mer og noe større enn den nyfikne nysgjerrigheten, som blander seg i andres saker. Undringen ser oppover. Nysgjerrigheten har fått menneskene til å dra alle steder, til å gjøre alt og søke å finne ut om universet i det lille og universet i det store. Men ikke alle lar nysgjerrigheten lede seg til undring, undringen over den Gud som må stå bak alt sammen. 

Ordet undring finner du ikke i Det gamle testamente. Men i Det nye testamente er det mer brukt enn de fleste er klar over. Der ble undringen gang på gang opptakten til tro på Jesus og tro på Gud. 

Fra den første misjonstiden fortelles det: «Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til troen, og han var slått av undring over Herrens lære.» Han undret seg – og kom til troen. Ja, han var slått av undring. Det var ganske dramatisk. 

Denne undringen begynte allerede med Jesus, da han forkynte og gjorde gode gjerninger mot dem som hadde det vondt: «Alle var ute av seg av undring over Guds storhet.» Lukas presiserer nærmere årsaken: «De var slått av undring over hans lære, for hans tale var med myndighet.» Det var ingen tomme ord han kom med, Menneskesønnen. Det var tyngde, vekt og herlighet over ordene som han bar fram, og som ble fulgt av gjerninger ingen hadde sett maken til. 

Troen er undring over Guds kjærlighet. Det fornyende vitnesbyrdet har et innslag av undring i seg: «Tenk at …» «Så stort det er at …» «Hvor underlig er Gud som …» 

Derfor må vi ikke slutte med å undre oss. Når frelsen er på vei, begynner folk å undre seg. Undringen er et gyllent skilt som peker mot Gud.

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding