STYRKE
Og så fikk de dem til å synke ved inngangen til havna.
Da de allierte kom, var problemet å fjerne disse prammene for å få havna brukbar igjen. De gjorde det på en helt spesiell måte.
De tok store gasstanker, slike som kan romme hundretusener av liter ved store oljeraffinerier. De forseglet disse tankene så de kunne flyte, og plasserte dem så over stedet der prammene lå, og lenket dem fast til prammene.
Da tidevannet satte inn, ble prammene løftet opp av tidevannet. Så kunne de allierte styrkene bare trekke tankene og prammene bort fra havneåpningen.
Se for deg dette samspillet av styrke. Prammene var lenket til tankene. Tankene var avhengig av tidevannet. Tidevannet ble løftet på grunn av månens tiltrekningskraft. Månen beveget seg etter kreftene i universet. Og bak det hele står Gud med sin styrke.
Når jeg i dag tar fram begrepet styrke som en verdi som ikke må bli borte på veien, vil jeg gjerne peke på det samspillet som er av krefter. Vi kan drømme om styrke og lovprise styrke, men hvor er den styrke som ikke kommer fra Gud?
I forhold til styrke arbeider Gud på spesielle måter. Han driver ikke og hjelper dem som menneskelig sett er sterke, slik at de blir sterkere. Han tar i stedet de svake og gjør dem sterke i ham.
Derfor er ofte en menneskelig styrke en like stor svakhet som naturlig svakhet. For de menneskelig sterke synes ikke de har bruk for Guds styrke. Og når et menneske ikke har noen styrke, så støtter han eller hun seg på Gud, og da kommer styrken fra ham.
Derfor blir du sterkere bare når du blir svakere. Når du overgir din vilje til Gud, oppdager du ressursene til å gjøre det som Gud ber deg om.
Å vite om din styrke er en god ting. Å vite om din svakhet er like viktig. Det som ofte ødelegger oss, er når vår styrke blir vår store svakhet.
Det er tankevekkende at i Bibelen blir styrke ofte brukt som verb om mennesker og som substantiv om Gud.
Mennesker får styrke, de blir styrket.
Gud har styrke. Ham tilhører kraften og styrken og makten.
Et av de vakre ordene og løftene om svakhet og styrke finner vi i et sendebrev i Johannes’ åpenbaring. Der sies det til en menighet: «Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» Menigheten holdt fast på Guds ord og Jesu navn. Selv om de hadde liten styrke i seg selv, skulle de oppleve å få satt foran seg en åpnet dør, som Gud ville gi styrke til å gå inn gjennom.
Gud sier: «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.»
