Bilen og Bibelen

Bilen og Bibelen

En ung mann fra en rik familie skulle få sine eksamenspapirer fra videregående skole. Det var skikk og bruk i det velstående nabolaget at foreldrene ga gutten eller jenta en bil når de var ferdig med skolen.

 Og slik ble det fortalt videre i en avisartikkel jeg kom over: 

«Bill og faren hadde tilbrakt måneder med å se på biler, og uken før avgangsvitnemålet skulle deles ut, fant de den ideelle bilen. 

Da avslutningsfesten var over, ga faren en gaveinnpakket bibel til sønnen sin. Bill ble så sint at han kastet Bibelen i gulvet og stormet ut av huset. 

Han og faren så hverandre aldri mer. Det var nyheten om at faren var død, som fikk Bill til å dra hjem igjen. 

En kveld satt han og gikk gjennom farens eiendeler som han skulle arve. Da kom han over Bibelen som faren hadde gitt ham. 

Han blåste bort støvet fra den og åpnet den. Der lå det en gavesjekk, og på den sto skrevet nøyaktig det beløpet som trengtes for å kjøpe den bilen de sammen hadde valgt ut.» 

Kanskje er dette en kristelig vandrehistorie, kanskje er den sann. Men den vil i alle fall kunne fortelle en sannhet. 

Mange mennesker har gjort det samme som gutten overfor Gud. De har bokstavelig talt kastet fra seg et innholdsrikt løfte, enten fordi de ikke gidder å sette seg inn i det, fordi de er motvillige, fordi de ikke forstår det, eller fordi de ikke tror at det kan være sant. 

Av og til hører vi ordtaket: «Hvis det høres ut til å være for godt til å være sant, så er det antakelig det.» Mange av oss er blitt lurt av tomme løfter i den grad at vi ikke stoler på noen som antyder at vi kan få noe for ingenting. 

Men det kristne budskapet er at vi nettopp får noe for ingenting, om vi bare tror og tar imot. For Guds kjærlighet er så stor at den er vanskelig å fatte. 

Men kan en fortelling ha et bevis i seg? 

Martin Luther ga et svar på det da han skrev: «Evangeliet er og skal ikke være annet enn en fortelling eller historie om Kristus, på lignende måte som når mennesker skriver en bok om en konge eller fyrste, hva han utrettet, talte og led i sin tid. Dette kan man også beskrive på mange slags vis; én skriver langt, en annen kort. Evangeliet er altså og skal ikke være noe annet enn en krønike, en historie eller beretning om Kristus, hvem han er, og hva han gjorde, talte og led … kort sagt … at han er Guds Sønn, og at han for vår skyld ble menneske, døde og oppstod og ble innsatt til herre over alle ting.» 

Det beste vi har hørt om Jesus, er i fortellingsform. Han gjorde noe, han sa noe, han led i stedet for oss, han oppsto til et nytt liv for å bevise at det ligger og venter noe spennende etter døden. 

Vi har en tendens til å tro at skal jeg bli akseptert av Gud, må jeg være akseptabel. Men evangeliet går ut på at Gud – på grunn av Jesus – kan godta dem som vanlige folk ikke godtar, også en bortskjemt gutt som avviser gaven. 

OPM151