SORG
Senere har vi skjønt at gifter i miljøet ikke bare forsvinner. De skaper vansker. De siver ned i grunnvannet, forgifter vekster i naturen og skader dyr og mennesker.
Slik er det også med sorgen. Hvis vi bare graver den ned, er vi ikke dermed kvitt den. Tiden leger ikke alle sår. Begravet smerte finner veien inn i andre deler av følelsesverdenen vår og skaper vansker. Fortrengt sorg ødelegger livsperspektiv og skader forholdet til andre mennesker. En slik forgiftning skjer ubevisst, men den skjer like fullt.
Det er den amerikanske forkynneren Bill Hybels som minner om dette. Derfor våger jeg i dag å sette fram sorgen som en verdi, sorgen som noe vi mistet på veien, sorgen som en skatt som kan gjøre oss dypere og klokere som mennesker. Alle møter vi sørgelige ting. Spørsmålet er: Gir vi sorgen rom?
Andre kulturer engasjerer gråtekoner for å få sorgprosessen i gang. I vår egen fortid var døden og sorgen knyttet til hjemmet og familien og ikke gjemt bort på sykehus og institusjoner. Vi har etter hvert skjønt hvor viktig det er å bearbeide sorg, ikke bare sorg over tapet av kjære familiemedlemmer, men også sorg over andre ting vi har mistet, som helse, arbeid, vennskap og familiefred og andre ting som er verdifulle for oss.
Bibelen gir oss et råd: «Klag og sørg og gråt!»
Ja, står det virkelig det?
Jo, i Jakobs brev. Og det fortsetter: «La latteren vendes til sorg, og gleden til bedrøvelse!» Og så kommer Bibelen med disse dype ordene: «Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.»
Sorg er å smake på hjelpeløsheten, å komme i kontakt med sin svakhet. Og driver denne svakheten oss over i Guds varme favn, så vil han reise oss opp fra fortvilelsen.
Én har sagt at sorgen pløyer dypt. Men noe mindre ville ikke ha nyttet når Gud driver sitt jordbruk.
Derfor er sorgen i seg selv en medisin. Den som dekker til sorgen og gjemmer den bort, finner ingen medisin uten sorgen selv. Hvis du stenger sorgen inne, vil den bare forsteine seg.
Derfor er sorgen en verdi, selv om den ikke føles slik. C.S. Lewis, som skrev en gripende bok om sorg etter at han mistet sin hustru, sier det slik: «Det viktige med de tunge tidene er å ta dem stykke for stykke, time for time, som en sykdom. Det er sjelden akkurat sorgens øyeblikk, det nøyaktige her og nå, som er så vanskelig å bære.»
Sorgen ligger ofte i fortiden og kaster skygger inn i fremtiden. Vær ikke redd for å dele sorgen din med andre. Når du får satt ord på den, blir den mindre. Den som har øvd seg i sorg, kan få smake sorgens frukt: et dypere liv, et klarere utsyn og en mer ekte omsorg for andre som sørger.
