Reddet på kirketaket

Da orkanen Katrina gjorde hundretusener hjemløse i New Orleans, kunne en av de overlevende fortelle en sterk historie.

Mens vannet steg rundt huset hans, svømte han likegodt ut av vinduet. To barn klynget seg fast til ryggen hans. 

Heldigvis fant han et trygt tilfluktsted på toppen av den høyeste bygningen i nabolaget. Andre mennesker kom også opp på taket. Snart var det en liten krets av personer som krøp sammen på toppen av noe som skulle bli hjemmet deres i tre dager, helt til de ble reddet. 

Etter en time på toppen av bygningen skjønte mannen at han var havnet på taket av en kirke. Han klappet taket og sa til de andre: «Vi er på hellig grunn.» 

Da han sa dette, begynte en av de andre takflyktningene å tenke seg om. Hun så seg rundt, krabbet bort til tårnet, ga det en klem og sa: «Bestefar og bestemor hjalp til med å bygge denne kirken!» 

Kan du se for deg at disse besteforeldrene noen gang kunne innbille seg at Gud ville bruke denne kirken for å berge barnebarnet? De hadde sikkert bedt til Gud om at han måtte bruke kirken til å redde sjeler, men de kunne neppe tenkt seg at han ville bruke kirken til å redde barnebarnet fra en orkan. De ante ikke hvordan Gud ville bruke deres henders arbeid. 

Det vet ikke du heller, skriver Max Lucado, som forteller denne historien. 

Jeg tror det er en skade hos mange av oss at vi tenker for smått om det vi driver med, og forakter det vi har fått bidra med gjennom livet. 

Vi tenker av og til på hvor stor makt Gud har, og vi kan til og med snakke om ham som den allmektige. 

Jeg synes det mest fantastiske med Gud er at han kan bruke det som er aller minst. I beretningen om profeten Jonas er det bemerket kort og tørt: «Dagen etter, da morgenen brøt fram, lot Gud det komme en orm.» I en annen oversettelse står det: «Dagen etter sendte Gud en makk.» Hvem kan se for seg en mark i Guds tjeneste? 

Gud kunne bruke en stein til hodepute for Jakob, ei lita tjenestejente til å bringe kong Naaman til å bli helbredet, han kunne bruke et tilfeldig kjevebein som våpen for Samson, Jesus brukte en eselfole som ridedyr. 

«Deres arbeid er ikke forgjeves i Herren,» skrev apostelen Paulus, og han begrunnet det med at Jesus lever. Han er oppstanden, vandrer levende iblant oss og våker over alle ting. Jeg tror nesten at himmelens hærskarer hopper av glede hver gang de klarer å overraske mennesker, slik at de må si: «Tenk at Gud kunne bruke dette på den måten! Så merkelig at nettopp den personen kunne bli et viktig redskap der og da! Tenk at det kirketaket skulle bli redningen for folk som holdt på å drukne!» 

Tenk ikke smått om deg selv og de hverdagsgjerningene du får utføre. Den gode, gamle Boken sier: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme det verk dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist mot hans navn ...» 

OPM129