Kjærlighet fjerner hatet

To butikkeiere var bitre konkurrenter. Forretningene deres lå på hver sin side av gaten. Hver gang det kom en kunde, smilte den ene overlegent til den andre.

Harold Kushner forteller denne historien, og det hendte en natt at en engel kom og sa til den ene at han kunne få hva han ønsket seg, men at konkurrenten måtte få dobbelt så mye av det han ønsket seg. 

Mannen rynket pannen, tenkte seg om en stund og sa: «Ja vel, mitt ønske er å bli blindet på ett øye.» 


«Hat og hevn og mistillit er et barn av blindhet,» har én sagt. 

«Hat og forakt er en form for koldbrann. Hvis den får fotfeste i en del av et menneskes karakter, ødelegger den resten,» skrev Samuel Johnson. 

Ja, et tredje sitat sier at «hat er en langsom form for selvmord». 

En som heter Theodore Rubin påstår at nesten alle tilfeller av mord og selvmord har sin årsak i et enormt selvhat. Dette hatet mot en selv blir ofte skapt av såret stolthet. Ved selvmord blir hatet vanligvis rettet innover, en får lyst til å utslette seg selv. Ved mord blir hatet rettet utover – mot noen en projiserer selvhatet på. 

Mennesker som er alvorlig deprimerte, kan begå selvmord for å kvitte seg med seg selv. 

Hysteriske mennesker kan komme til å gjøre det for å hevne seg på en som har gjort galt mot dem. De tenker at «da vil han bli skikkelig lei seg». 

En paranoid person kan slå til og drepe en person som han føler undertrykker ham, en som blir symbolet på den indre undertrykkelsen han selv føler, og som er symbolet på hans egen selvforakt. 

Det ble mange triste tanker, dette, og jeg har ikke lyst til å leke psykolog og prøve å løse noen av de vanskeligste problemene i menneskesinnet. 

Mitt poeng er: Vær varsom med å begynne å hate mennesker eller hate deg selv. Hatet er så sterk en følelse at det kan føre mennesker helt ut av kontroll, hvis det ikke stanses i tide. 

Som én har sagt: «Hvis ikke kjærligheten får omfavne verden, vil hatet knuse den.» 

Jeg leste en tale som ble holdt av biskop Johannes Smidt under den andre verdenskrigen. Det var en tid da hatet blomstret på alle sider. Det lå biskopen på hjerte å dempe hatet og minne om julens budskap om ydmykhet og fred. 

Johannes Smidt sa: «Jeg må minnes hva Bjørnson sa: ’Politikk er å leve kjærligheten.’ Og han la en gang til: ’Jeg melder meg ut av hatets fagforening.’ 

Ja, vi kan vel noen hver trenge, jeg hadde nær sagt en daglig utmeldelse av hatets fagforening. På hat kan ingen bygge en ny tid. I hat kan ingenting gro, der forpestes alt. Men hvor vanskelig det er, ikke minst når urettferdigheten har rådet i mange år, og når den griner en – mange ganger blodig – i møte! Da trenger vi ordet om Fredsfyrsten. Han alene kan lære oss levende kjærlighet.» 

Jesus sa: «Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» 

OPM128