Friskt blikk og grunn til takk

Det var en gang en bonde som begynte å bli misfornøyd med gården sin. Han likte ikke at den lille sjøen på eiendommen stadig måtte få ny settefisk og bli administrert og fulgt opp.

Åsene omkring gården gjorde at veien gikk opp og ned. Og de store kyrne trasket og tråkket overalt på eiendommen hans. Alt arbeidet med å fôre og sette opp gjerder – for en hodepine det skapte! 

Han bestemte seg for å selge stedet og flytte til et vakkert sted. Han ringte til en eiendomsmegler og fikk i gang prosessen med å kunngjøre eiendommen til salgs. 


Noen få dager senere ringte megleren for å få godkjent teksten til annonsen hun ville sette inn i avisen. Hun leste forslaget for bonden. Den beskrev en vidunderlig vakker gård med en ideell beliggenhet – stille og fredelig, omgitt av bølgende åser, med frodiggrønne enger, og i midten en liten sjø med friskt vann og livlig settefisk, og alt velsignet med en velfødd buskap. 

Bonden sa: «Les annonsen for meg en gang til.» 

Etter at han fikk høre den for andre gang, forteller Bob Russel at han sa: «Jeg har ombestemt meg. Jeg vil ikke selge likevel. Jeg har jo sett etter et sted som dette hele livet.» 

Hverdagene gjør oss ofte blinde. Det fins alltid ting å ergre seg over. Men klarer vi å heve blikket og se forholdene i et større perspektiv, blir konklusjonen som regel: Jeg har egentlig veldig mye å være takknemlig for. 

Jeg leste om en mann fra den tiden man brukte sjekker i stedet for bankkort. Da var det vanlig å skrive på en liste i sjekkheftet hvilke betalinger en hadde foretatt. Denne mannen skrev alltid «Tusen takk» for hver betaling på denne huskelisten. Da han ble spurt om hvorfor han gjorde det, svarte han: «Det er en stor velsignelse å ha penger nok til å betale regningene med. Jeg er virkelig takknemlig til Gud for hans velsignelser, og liker å minne meg selv om det hver gang jeg skriver ut en sjekk.» 

Ja, hvorfor ikke legge seg til slike vaner som øker takknemligheten? Og bonden som ikke så hvor fantastisk han egentlig hadde det – kanskje han skulle ha reist bort en uke eller to, for så å vende tilbake og se med friske øyne hvilken herlig plass Gud hadde gitt ham. 

Takknemlighet og lovprisning – vi blir rikere om vi finner plass for det i livet vårt. 

Det er forresten ikke bare mennesker som takker. Hele skaperverket er en takk – ut fra sine evner og egenskaper. Det står et merkelig ord i Salme 148: «Lov Herren fra jorden, dere store sjødyr og alle dyp!» Tidsskriftet National Geographic Magazine forteller om en av de store hvalartene som har en fascinerende evne til å synge. Man har gjort opptak av hvaler som synger i forskjellige toneleier, i solo, duett, trio og kor med et dusin stemmer som blander seg, og sangen kan vare fra seks til tretti minutter. 

«Lov Herren ... dere store sjødyr og alle dyp!» sier Bibelen. Da skulle det bare mangle om ikke vi mennesker ble flinkere til å takke Gud for all hans godhet i vårt daglige liv.
OPM123