Han sagde av sengebena

Det fortelles en historie om en mann som møtte opp hos en psykiater og fortalte at han hadde problemer. «Hver gang jeg legger meg i sengen, føler jeg et det er en eller annen under den.

Hvis jeg så legger meg under sengen, føler jeg at noen ligger på den. Hele natten kikker jeg under sengen for å se hvem som er der, eller jeg ligger på gulvet og stirrer opp mot bunnen av sengen. Det hele er forferdelig. Du må hjelpe meg. Jeg blir helt galt av dette.» 

«Jeg skal hjelpe deg ut av problemet,» svarte psykiateren. «Jeg foreslår et toårig opplegg. Du kan komme til meg tre ganger i uken, så vil jeg sørge for at frykten din blir fjernet.» 

«Hvor mye vil det koste?» spurte mannen. 

«Sju hundre kroner per besøk,» svarte psykiateren. 

«Jeg vil sove på det tilbudet,» sa mannen. 

Seks måneder senere møtte psykiateren mannen på gaten og spurte: «Hvorfor kom du ikke tilbake til meg igjen?» 

«Til en pris av sju hundre kroner per besøk?» sa mannen. «Den beste vennen min helbredet meg uten at det kostet meg noe overhodet.» 

«Virkelig?» sa psykiateren. «Hvordan gjorde han det?» 

«Han saget av bena på sengen.» 

Denne historien skal ikke si noe negativt om psykiatere eller de følelsesmessige problemene som de prøver å takle. Historien er en oppfordring til å tenke praktisk, originalt og kreativt for å hjelpe en nabo eller venn. 

Jeg har mange gode minner om mennesker som ga en praktisk håndsrekning og hjelp – gjerne på en helt overraskende måte. – Du kan få låne gummistøvler av meg, sa de da jeg ville ut på tur en regntung dag. – Jeg kan passe småbarna så dere får dra og handle sammen, sa en annen. – Når du skal på langtur i Afrika langs støvete veier, er et varetrekk til kofferten en god ting. Lån et av meg. 

Den kjente popstjernen Pat Boone sa en gang at «de mest tiltrekkende mennesker i verden er de som virkelig er interessert i andre, som vender seg utover med glede og oppmuntringer, med vennlighet og verdsetting – i stedet for at de bare vender seg innover og hele tiden er opptatt av seg og sitt». 

Det er som en annen sa: «Vi er ikke satt inn i denne verden for å gjennomskue hverandre, for å se gjennom hverandre, men for å se hverandre gjennom.» 

Innen den kristne gruppen mennonittene i USA har det vært vanlig å si at de ikke ville ta betaling for å hjelpe et annet menneske. I stedet sier de: «Jeg vil ikke ha noe fra deg, men lov meg at du hjelper den neste du møter som har vanskeligheter!» 

Apostelen Paulus skrev praktisk til de kristne i Korint om det å hjelpe: 

«Nå for tiden bør deres overflod komme dem til hjelp som lider nød, for at de av sin overflod kan hjelpe dere, når dere er i nød. Slik blir det likhet.» 

– «Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den,» sa den vise Salomo. 

OPM114