Sette tålmodigheten på prøve

Noen mennesker vil liksom ikke innrømme at de blir eldre etter hvert. En fotograf hadde nettopp tatt bilde av en gammel dame i anledning hennes 98 års dag.

Fotografen takket for at han fikk lov til å ta bildet og sa: «Jeg håper jeg får anledning til å ta bilde av deg også når du bli hundre år.» 

Nittiåtteåringen svarte: «Du ser da ung og frisk ut, så jeg kan ikke tenke meg annet enn at det skal bli mulig.» 

Flere eldre ble spurt om hvorfor de levde så lenge. En dame som var rik og hadde mye penger, fikk spørsmålet: 

«Hvorfor tror du Gud har tillatt at du har nådd den høye alderen av 92 år?» 

Uten å nøle svarte hun: «For å sette slektningenes tålmodighet på prøve.» 

Jo, vi alle blir vi litt eldre for hver dag som går. Noen skyver denne tanken fra seg, andre setter sine nærmeste mer og mer på prøve. Noen nyter livet og føler det bedre og bedre dag for dag, andre synes de gode dagene ligger bak dem. 

Her en dag leste jeg «En bønn for eldre folk». Den lyder slik: 

«Herre, du vet at jeg blir eldre. 

Bevar meg fra å bli snakkesalig og besatt av tanken på at jeg må uttale meg om ethvert emne. 

Fri meg fra trangen til å ordne opp i alle andres saker. 

Pass på så jeg ikke bretter ut om all verdens detaljer. Gi meg vinger til å komme til poenget. 

Lås leppene mine når jeg vil fortelle om alle mine smerter og skrøpeligheter. Det blir flere av dem med årene, og min lyst til å fortelle om dem blir større og større etter som tiden går. 

Lær meg den storartede lærdommen at jeg av og til kan ta feil. 

Gjør meg omtenksom, men ikke nysgjerrig; hjelpsom, men ikke dirigerende. 

Med mitt store forråd av visdom og erfaring virker det tragisk at jeg ikke får mer bruk for det, men du vet, Herre, at jeg har lyst til å ha noen få venner helt til siste slutt. Amen!» 

Ja, det var mye klokt og fint i den bønnen. Men det kanskje aller viktigste å be om er at Gud ikke vil svikte oss når alderdommen kommer og kreftene svikter. Fra den gamle og evige boken lærer vi å be: «Forkast meg ikke i alderdommens tid, svikt meg ikke når min kraft forgår!» 

Det er ingen grunn til å tvile på at Gud vil være nær hos dem som blir eldre og kanskje setter sine nærmeste på prøve. Herren i himmelen mister ikke tålmodigheten. 

Han står ved sine løfter, så du kan stole på ham i gode og onde dager. For han har sagt: 

«Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere.»

OPM118