OPPBRUDD
Det er fascinerende og spennende når noen kaller til oppbrudd. Hva skal skje nå?
Jeg tenker ofte på situasjonen i landet vårt da Amerika-feberen var som sterkest. Unge mennesker fra barnerike familier og små gårdsbruk fikk det for seg at fremtiden lå i å utvandre til Amerika. Det ble et oppbrudd fra alt kjent og kjært, fra familie, venner og hjemsted. Mange av de dyktigste dro av sted og satte markante spor etter seg i den nye verden.
Men lenge før det ble mennesker kalt til oppbrudd. Jeg tenker på patriarkene i Bibelen: Abraham, Isak og Jakob. Herren sa til Abraham: «Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!»
Senere hørte Jakob Guds røst som talte om oppbrudd, og da lød det slik: «Jeg er den Gud som møtte deg i Betel ... Bryt nå opp! Dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.» Da Jakob hadde fått denne ordren, sa han til familien sin: «Få bort de fremmede guder som finnes hos dere! Rens dere og skift klær. La oss bryte opp og dra til Betel.»
Senere ble andre kalt til oppbrudd. Et eksempel er evangelisten Filip, som vi leser om i Apostelgjerningene. «En Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde.»
Filip hadde det travelt der han var, men Gud kalte ham til en øde plass i utmarka. Hva skulle han der? Gud hadde planlagt at han skulle tale til den etiopiske hoffmannen og veilede ham til tro og dåp. Det ville ikke ha skjedd noe hvis ikke en person hadde vært lydhør og villig til å foreta et oppbrudd.
Det er ikke nødvendigvis slik at lykken ligger et annet sted. Mennesker med altfor mye lopper i blodet og en altfor stor utferdstrang kan ha godt av å høre noen ord om å være trofast i sitt kall og fullføre oppgavene de har fått – der de er.
Men mange stivner, blir byråkratisert og synker ned i dype hjulspor. Multikunstneren Ferdinand Finne sa det slik i en av sine siste bøker før han gikk bort: «Jeg har aldri vært redd for å bryte opp i livet.»
Jesus selv var kjent med oppbrudd. Han var ikke mange dagene gammel da Maria og Josef fikk beskjed om å flykte til Egypt og bli der en tid. Deretter brøt de opp og flyttet til Nasaret. Hans offentlige virke ser ut til å ha vært preget av stadige oppbrudd og besøk på nye steder.
Da han var oppstanden fra de døde, kalte han til oppbrudd og sa: «Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»
Fornyelsen kan ligge i et oppbrudd. Nye kall og utfordringer kan ligge på et nytt sted. Hele verden er Guds verden. Guds barn har mulighet til å kjenne seg hjemme og finne oppgaver overalt.
«Bryt upp! Bryt upp! Den nya dagen gryr. Oändligt är vårt stora äventyr,» skrev Karin Boye.
