OMSORG

OMSORG

I fire hele år, fra 1986 til 1990, ble Frank Reed holdt som gissel i Libanon. Gjennom måneder om gangen hadde Reed bind for øynene der i cella si.

Enten levde han i stummende mørke, ellers så var han lenket til veggen og ble holdt i absolutt stillhet. 

Ved en anledning ble han flyttet til et annet rom. Selv om han hadde bind for øynene, kunne han merke at det også var noen andre i det samme rommet. 

Men det gikk tre uker før han våget å løfte på bindet og fant ut at han lå ved siden av de to andre gislene, Terry Anderson og Tom Sutherland. 

Selv om han ble slått, gjort syk og var plaget, følte Frank Reed at det verste ved å være gissel var at ingen viste omsorg for ham. 

I et intervju sa han: «Ingen ting av det jeg gjorde, betydde noe for noen. Jeg begynte å skjønne hvor tilintetgjørende det er å leve uten det minste uttrykk for omsorg omkring seg. Jeg lærte noe viktig: Omsorg er en mektig kraft. Hvis ingen har omsorg for deg, er du virkelig alene.» 

Virkelig omsorg – noe er blitt borte på veien. Det er så lett å bli selvopptatt og tenke bare på seg selv. Men her er virkelig en verdi vi ikke må miste: omsorg for andre. 

Jesus brukte ordet omsorg bare én gang. Da snakket han om ekte og falske hyrder. De falske gjeterne jobber bare for betaling. De gjør det de har plikt til, og ikke noe mer. Men ekte hyrder viser omsorg, de strekker seg for å være trygge på at det enkelte dyret har det bra. 

Vi kan ikke ha omsorg for alle. Men noen er det pålagt oss å ha omsorg for: de nærmeste i familien. Forsømmer vi oss der, er det tale om omsorgssvikt. 

Men vi kan også vise omsorg frivillig, for mennesker vi ikke er forpliktet til å tenke på. 

Verden blir så mye bedre om noen strekker omsorgen sin ut til noen som ellers ikke ville hatt noen som tenkte på dem. 

Og hvordan viser vi omsorg? 

Det ligger et svar i fortellingen om en hassidisk rabbi, en som var berømt for sin fromhet. En dag møtte han plutselig en av sine unge disipler, og rent impulsivt sa den unge: «Kjære lærer, jeg er glad i deg!» 

Da så den gamle læreren opp fra bøkene sine og spurte den ivrige disippelen: «Vet du hva som er vondt for meg, min sønn?» 

Den unge mannen ble forvirret. Han stammet: «Jeg skjønner ikke hva du mener, rabbi. Jeg prøver å fortelle deg hvor mye du betyr for meg, og så forvirrer du meg med et spørsmål som er irrelevant.» 

«Mitt spørsmål er verken forvirrende eller irrelevant,» svarte rabbien. «For hvis du ikke vet hva som er vondt for meg, hvordan kan du da virkelig være glad i meg?» 

Omsorg er å sette seg inn i hva som er vondt for andre. Og hvis vi vet litt om det, kan vi gjøre eller si noe godt. 

Og det kan vi gjøre enten vi er tatt som gisler, er i en vanlig jobb eller har en svært begrenset kontaktflate. 

Det var en som sa: «Et menneske er ikke større enn det antall mennesker han eller hun virkelig har omsorg for.»