MOT
På den annen side, hvis jeg har tro på at jeg kan klare det, vil jeg sikkert skaffe meg evnen til å gjøre det, selv om jeg i utgangspunktet ikke har den.»
Det er Mahatma Gandhi som har sagt dette. Han snakker om mot, og det å være modig. Vi har ofte følelsen av at noe ble borte på veien. Den verdien som heter mot, må vi ikke miste.
De gamle klassikerne visste å fremheve motet. «I vanskelige situasjoner er de modigste planene de tryggeste,» sa romeren Titus Livius. Tryggest å være modig? Ja, hvorfor ikke?
En annen har i nyere tid fulgt opp dette med å si: «Hvis du ikke kan bestemme deg for hvilken av to måter å gjøre det på du bør velge, så velg den som krever størst mot.»
For det ligger vekst i det å strekke seg. I de fleste tilfeller er det ikke så katastrofalt om noe mislykkes. Men seieren kan bli desto større når motet krones med hell og den dristige planen gir sine frukter.
Næringslivrådgiveren Peter Drucker har sagt at «alt den redde oppnår, er å dø tusen ganger. Den modige dør bare én gang». – Hva er egentlig verst?
«Gå, hvis det er rett,» skriver Sverre Therkelsen. «Om du har mot, kan drøftes siden.»
Men hvordan får vi mot? Hvordan blir vi mer modige?
Kanskje først ved å innrømme at stoltheten ofte vår gjør oss redde. Når vi mislykkes, kan vi bli ledd ut. Å miste ansikt er det verste av alt.
Jonathan Edwards har skrevet at «det finnes et kristelig mot som er i slekt med stolthet, en lyst til å gå på tvers av alt og alle. Men et mot for Kristus overgår alt. Sant kristelig mot bryr seg ikke om hva verken venner eller fiender sier. Kristelig mot gjør folk i stand til å legge til side alt, unntatt Kristus, og bli villige til å støte andre, men ikke Kristus».
Om kong Josafat i Bibelen står det at «hans mot vokste mens han gikk fram på Herrens veier». En annen oversettelse sier det slik, nesten poetisk: «Mens han gikk på Herrens veier, fikk han større mot.»
Det var dette motet som fikk apostelen Paulus til å si: «For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til.»
Med et slikt absolutt og fast ankerfeste i Herren ble Paulus enestående modig. Slik blir det lettere å være modig for oss også.
De gamle sa ofte at de måtte ha et ord å gå på. Så ble de minnet om et bibelord eller et salmevers, kanskje en strofe fra salmedikteren Kingo. «Står ein tidlegt upp, og les eit Kingo-sukk, får ein mod og magt all dagen,» sa mannen.
Mot er frykt som har bedt til Gud.
Blir du minnet om å gjøre noe som er rett og riktig, så be Gud gi deg det motet du trenger.
