MORGENEN
Han pekte på en erfaring mange har gjort: «Morgenstund har guld i mund.»
«Håp ikke på duggdråper når solen står høyt,» sier et indonesisk ordtak.
«Daggryet kommer ikke to ganger for å vekke en mann,» sier et nigeriansk ordspråk.
«Seksti løpere innhenter ikke den som har spist sin frokost tidlig,» sier et jødisk ordtak.
Og her i Norge sa de gamle at «morgenfuglen finner jordbæret».
Bibelens store helter fikk utrettet mye om morgenen.
Abraham sto tidlig opp for å stå for Herren.
Jakob sto tidlig opp for å tilbe sin Gud.
Moses sto tidlig opp for å bygge et alter til Gud.
Josva sto tidlig opp for å føre Israelsfolket over Jordan.
David sto tidlig opp for å gjøre det som hans far ba ham om. Guds Sønn sto tidlig opp for å gå til templet for å undervise.
Kvinnene sto tidlig opp for å gå til graven og salve Herrens legeme.
Alle store Guds tjenere synes å ha elsket den tidlige morgenstunden.
Derfor er morgenen en stor verdi som ikke må bli borte for oss på veien.
Biskop Georg S. Geil skrev at «hver natts søvn er som en liten provins av dødsriket, og hver ny morgen er som en liten påskemorgen, en ny oppstandelsesmorgen, en morgen da man får et helt nytt og ubrukt stykke liv som gave».
Derfor burde vi ta en liten stund og takke for denne morgengaven, dette nye stykke av livet. Eller som en sa: «La dine armer hver morgen hvile en stund på evighetens vinduskarm. Se opp mot Herren. Med dette synet i ditt hjerte skal du med styrke møte dagen.»
Herrens tjener, Messias, taler i profeten Jesajas bok, og med stor glede forteller han:
«Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører.»
Morgenstunden ble den gode høretiden for ham som hadde en disippeltunge. Et viktig mål for ham var å «kunne styrke den trette med mine ord».
Jesus praktiserte dette, for Markus forteller i sitt evangelium: «Tidlig om morgenen, mens det ennå var ganske mørkt, stod han opp og gikk ut. Han drog bort til et øde sted og bad der.»
En forfatter i Salmenes bok skriver: «Om morgenen hører du min røst, Herre. Om morgenen legger jeg min sak fram for deg og venter.»
Og en annen forteller: «Jeg var oppe tidlig i morgengryet og ropte om hjelp. Jeg ventet på dine ord.»
Unn deg den glede å begynne dagen rett med en velsignet morgenstund.
Vent på hans ord.
Legg fram din sak.
Rop om hjelp.
Han hører din røst.
