Nærmere planen og veien
Mens han gikk rastløst frem og tilbake på kontoret til presten, la han ut om problemet sitt i en amper tone. Etter en stund knyttet han neven sin og halvveis ropte ut: «Jeg har bedt Gud inntrengende om å si noe som kunne hjelpe meg. Hvorfor, pastor, får jeg ikke noe svar fra Gud?»
Den gamle mannen, som satt innerst i rommet, svarte et eller annet, men det var så lavt at den unge ikke kunne oppfatte det.
Den unge gikk tvers over rommet. «Hva sa du?» spurte han.
Presten gjentok det han sa, men enda en gang med så lav stemme at han nærmest hvisket. Dermed kom den unge enda nærmere helt til han sto bøyd over stolen der presten satt.
«Unnskyld,» sa han, «men jeg hører deg fremdeles ikke.»
Mens de bøyde hodene sammen, sa den gamle presten enda en gang: «Det hender av og til at Gud hvisker,» sa han, «så vi blir nødt til å bevege oss nærmere for å høre ham.»
Denne gangen hørte den unge, arbeidsløse mannen, og han tok hintet.
Vi mennesker kan ha nærhet til hverandre på forskjellige måter. Vi kan nærme oss hverandre rent fysisk. Eller vi kan komme nærmere hverandre rent følelsesmessig. Vi kan også stå nær hverandre i samarbeid eller i sosial aktivitet.
Overfor Gud er det også viktig med nærhet, og da på flest mulig plan. Jeg kan ikke komme nær Gud hvis jeg ikke nærmer meg de stedene han sier han bor: I ordet sitt, i forsamlingen av de troende, i nattverden, i bønnen, der jeg gjennom alt er en lyttende person.
Gud roper og skriker ikke. Profeten Elias fikk lære at Gud ikke kom i stormen og i de sterke opplevelsene, men i en stille susing.
Nærhet til Gud kommer ikke av seg selv. Vi må lære å lytte til hans røst. Og røsten kan være nærmere enn vi tror.
Ikke langt fra kysten av det nordlige Sør-Amerika seilte en gang et skip med nødsignal i masten. Et annet skip kom til og spurte hva som var galt. «Vi holder på å dø fordi vi mangler ferskvann,» svarte de. «Bare øs opp og drikk fra havet! Dere er ved munningen av Amazonas, og det er ferskvann milevis omkring dere,» ropte de fra den andre båten.
Den som er åndelig tørst og søker Gud for å få ledelse av ham, bør få høre at Gud gave er Kristus, og at hans livgivende vann egentlig omgir oss på alle kanter. Gud er oss så nær at han er oss nærmere enn vi er oss selv. Jakob skriver i sitt brev: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.»
Og i en salme i Bibelen står det: «Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.»
En av salmeforfatterne skrev: «For meg er det godt å holde meg nær til Gud.»
Det gjelder å komme nærmere det som er nærmest, har én sagt. For det beste er nærmest: Pusten i dine nesebor, lyset i dine øyne, blomstene ved dine føtter, pliktene for hånden, Guds sti rett fremfor deg.
Husk at Gud skriker ikke, han roper ikke. Oftest hvisker han. Han vil gjerne lære deg veien du skal gå.
OPM078
