HUSKE

To eldre kvinner sto utenfor kirken og snakket om noen av problemene som følger med det å bli gammel. Den ene sa: «Det verste er når det blir så vanskelig å huske.

 Jeg har kjent deg hele livet, men nå kan jeg ikke komme på navnet ditt. Hva er det du heter?» 

Den andre damen tenkte seg litt om – og svarte: «Trenger du å få svaret med en gang?» 

Det er en viktig verdi og evne å huske. Og når det svikter litt innimellom, kan vi jo se positivt på det og si som en sa: «Jeg har god hukommelse. Jeg husker nemlig alltid etter en stund det jeg har glemt.» 

Nå er det forresten en gave å kunne glemme også. En av de gamle grekerne fikk et tilbud om å lære kunsten å huske, og da svarte han: «Nei, lær meg heller kunsten å glemme. For jeg husker ofte det som jeg ikke vil huske, og jeg kan ikke glemme det som jeg gjerne vil glemme.» 

Men i dag er vi altså opptatt av verdien å huske. Jeg tror vi fort kan bli enige om at det ligger en stor verdi i å ta vare på de gode minnene og huske de fine opplevelsene vi har hatt. For ikke å snakke om hvor viktig det er å huske når noen har gitt oss løfter og oppfylt dem, når noen har vist oss godhet, at vi har mennesker vi kan stole på. 

Én har sagt det slik: «Et menneskes rikdom ligger i minnet. I intet annet er han rik, i intet annet er han fattig.» 

Bibelen taler mye om å huske, å komme i hu. Til gudsfolket i gammel tid ble det sagt: «Du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført deg i disse førti år i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg …» 

Videre lød det: «Kom svunne dager i hu, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør din far, han vil kunngjøre deg det – dine gamle, de vil si deg det.» – 

«Kom i hu de ting som hendte fra eldgammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen.» 

Ofte trenger vi ikke å lære noe helt nytt. Vi trenger mye mer å bli minnet på det, så vi husker det vi allerede vet. Derfor arbeidet apostelen Peter utrettelig for å innprente de viktige sannhetene om Gud hos tilhørerne – for, sa han, «jeg vil med iver arbeide for at dere alltid etter min bortgang skal kunne minnes dette». 

Når de på Bibelens tid snakket om å huske og å komme i hu, så mente de noe spesielt. Det gjelder i dag også. Når vi husker noe, så åpner vi oss for det vi tenker slik at det får makt over oss. Det setter viljen, tankene og følelseslivet i bevegelse, og vi kommer på en måte inn under makten av det vi husker. 

Til glemsomme disipler måtte Jesus en gang si: «Forstår dere ennå ikke? Husker dere ikke de fem brød til de fem tusen, og hvor mange kurver dere tok opp …» 

Da Jesus slik hadde minnet dem på brødunderet, ble de fornyet i sin tro, de kom inn i kraftfeltet omkring den storslåtte hendingen de husket. 

Bibelen sier i et av brevene: «Men dere kjære: Husk de ord som vår Herre Jesu Kristi apostler før har talt!» 

Det er virkelig en stor verdi å huske på det gode!