HUMOR

Den tidsepoken som vi kaller barokken, hadde sine egne utslag i kunst og arkitektur. Barokkens svulmende og overdådige glede gjenspeiler seg i ruvende og runde former.

 Den viser tillit til fremtiden og glede over dagen i dag. 

Barokken er prangende og elegant, men ikke skrytende. Den vitner fremfor alt om godt humør, og den er et forsøk på å uttrykke den gode følelsen av humor i ytre former, i kunst og arkitektur. 

Det er verdifullt med alt som kan sette oss i godt humør. Derfor er en sann og sunn humor en verdi vi ikke må miste. 

Sansen for humor reduserer vanskelige mennesker og innfløkte problemer til riktig størrelse. 

Humor er som nål og tråd. Godt brukt kan de snurpe sammen nesten alt. 

Som Billy Graham har sagt: «En god humoristisk sans hjelper oss til å overse det ubehagelige, forstå det uvanlige, tåle det utrivelige, komme oss gjennom det uventede og holde ut det uutholdelige.» 

Noen tror at Gud er den store gledesdreper. Men han som har skapt papegøyen og dromedaren, må ha sans for humor. 

Bibelen taler om en tid da alle tårer skal tørkes bort. Men den sier ikke noe om at humor, glede og smil skal bli avskaffet. 

Martin Luther sier: «Jeg ville hatt mindre lyst til å komme til himmelen hvis jeg ikke visste at Gud forstår en spøk.» 

Jeg tror han har rett, han som sa at en maksimal mengde alvor tillater en maksimal mengde humor. 

Bare hvis vi er helt trygge i vår tro, kan vi se også de komiske sidene ved universet og ved det Gud har åpenbart for oss. 

Noen tror det er vanskelig å være en kristen og le. Men det er motsatt: Gud har skrevet mye komedie, problemet er bare at det er så mange dårlige skuespillere. 

Det gjelder å oppdage alt som er moro. Et ekte, godt humør er like avhengig av trygghet hos Gud som lys og solskinn er avhengig av sola. 

Lykken er født i himmelen. Duften av glede kommer fra evigheten. 

Overalt i universet leter menneskene etter det gode humør, men mange finner det ikke, for de glemmer å lete hos Gud. 

En gammel, erfaren misjonær holdt foredrag om «Hva jeg ville ta med i kofferten hvis jeg skulle vende tilbake til misjonsmarken». Aller først nevnte han: humoristisk sans. 

En annen misjonær sa: «Du trenger to ting for å lykkes som misjonær ute, og det er god humoristisk sans og dårlig luktesans.» 

Aller lettest glir livet om en har evnen til å le av seg selv. Som én har sagt: «Det er håp for enhver som kan se i et speil og le av det han ser.» 

Og hvis verden ler av deg og du ikke syns det er så helt enkelt, så bare le igjen. Verden er like morsom som du er. 

Det som du kan le av, kan du leve med. 

Og så er det flott at Gud ga kvinnene sans for humor – så de kunne forstå de vitsene de er gift med. 

Vi slutter ikke å le fordi vi blir gamle, vi blir gamle fordi vi slutter å le.