HJEM

En ung kvinne sa til en eiendomsmegler: – Hvorfor trenger jeg et hjem? Jeg ble født på en klinikk, utdannet på et universitet, forlovet i en bil, gift på et hotell.

Jeg spiser på gatekjøkken og lever av plastmat. Om ettermiddagen er jeg på treningssenteret og om kvelden på kino. Når jeg dør, får jeg plass på en urnegravlund. 

Alt jeg trenger, er i grunnen en seng, et klesskap og en garasje … 

Ja, sånn kan det sies. Er hjemmet blitt borte på den travle veien? Jeg håper ikke det. For et hjem er en stor verdi, som vi ikke må miste. 

En har sagt at hjemmet er den største gave Gud betrodde oss på jorden. Fra hvilken side man enn ser trekanten mann, hustru og barn, føler en at en står overfor den geniale tanke og den fullkomne hensikt. 

En reporter kom til en branntomt en dag, og det røk ennå fra restene av et bolighus. Det sto en gutt der sammen med mor og far. Reporteren sa: «Det ser ikke ut til at du har noe hjem lenger.» Gutten svarte tappert: «Vi har et hjem, men akkurat nå har vi ikke noe hus å putte det inn i.» 

Et hus er bare et hus – helt til kjærligheten kommer inn gjennom døra. 

Og kjærligheten vandrer rundt og drysser englestøv som forvandler et hus til et helt spesielt hjem for spesielle mennesker: familien din. 

Eller om du er enslig, så er hjemmet det lune redet for deg og vennene dine. 

Med penger kan du bygge et sjarmerende hus, men bare kjærligheten kan møblere det med hjemfølelse. 

For penger kan du kjøpe et fjernsynsapparat, men kjærligheten styrer det og sier at nå er det nok, nå sitter vi og prater i fred og ro. 

Plikten kan skjenke i et glass melk, kjærligheten kan drysse litt sjokoladepulver oppi. 

Plikten sender barna til sengs, men kjærligheten bretter dyna godt rundt dem og deler ut rikelig med kyss og klem. 

Av plikt kan vi skrive brev, men kjærligheten legger ved et bilde, en vits eller en plate tyggegummi. 

Karl Sandsmark har skrevet et vakkert dikt: 

Tomt er det hjemme når du er borte. 
Tommere er det når du er hjemme, men likevel borte. 
Mest tomt ville det være om du var borte fra meg, 
men hjemme et annet sted … 

Når man er ung, lengter man ut. Når man er gammel, lengter man hjem, skrev Cora Sandel. Hun kan ha mye rett i det. 

Men også de unge lengter etter et hjem. Den hjemlengselen er vakkert beskrevet i Bibelen, der enken No'omi taler til sine to svigerdøtre, som også er blitt enker: 

«Herren gi at dere må finne et hjem, hver i sin manns hus! Og hun kysset dem. Men de brast i gråt.» 

Ja, de brast i gråt, for lengselen etter et godt og trygt hjem var så sterk. 

Så ta vare på hjemmet ditt. Legg store kjærlighetsreserver inn i ditt hjem. 

Og hjelp og oppmuntre alle som strever med å skape hjem og holde sammen hjem. 

Be for de mange hjemmene. 

Det er den lille biten ekstra av kjærlighet vi viser i hjemmet, som skaper den lille biten av himmelen på jorden.