Gi en gave

HAVETS DYP

«Intet er så rommelig som havet,» skriver Alexander Kielland i boken Garman & Worse. «På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger, der bebor jorden; og i sitt store, kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer.

Det er ikke sant at havet er troløst; ti det har aldri lovet noe; uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte – det siste sunne i den syke verden.» 

Det store, sunne, havet har noe overveldende ved seg. Havet dekker 70 prosent av jordens overflate. De største havdyp kan sluke jordens høyeste fjelltopper. Havet bærer i seg enorme verdier og uvurderlige hemmeligheter. 

Når jeg tenker på havets «store, kjølige dyp som eier plass for all verdens jammer», som Kielland sier, da blir det levende for meg, det profeten Mika sier om Gud et sted: 

«Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.» 

I havets dyp. En må reise langt og anstrenge seg ganske mye for å senke noe i havets største dybder. Men den anstrengelsen tar Gud når han igjen vil forbarme seg over oss. 

Derfor er havets dyp en verdi vi ofte bør tenke på. 

I de store havdyp kan du aldri finne noe igjen. Det blir umulig å lete. Intet fiskesnøre er langt nok. Borte for bestandig. 

Mor og far og veslegutt hadde vært på handletur. Gutten hadde ikke vært helt grei å ha med å gjøre, mast for å få dette og hint, stukket av gårde osv. 

På turen hjem var det en trykket stemning. Gutten hadde gått på søndagsskolen og begynte forsiktig på en tankerekke: 

«Når vi ber Gud tilgi oss når vi har vært slemme, så gjør han det, ikke sant?» 

«Jo,» svarte mor. 

«Og når han tilgir oss, så kaster han det ned i havets dyp, ikke sant?» 

«Jo,» svarte mor, «Bibelen sier det.» 

Gutten var taus noen øyeblikk, og så sa han: «Jeg har bedt Gud om å tilgi meg, men jeg vedder på at når vi kommer hjem, så kommer dere til å begynne å fiske etter de slemme tingene, ikke sant?» 

Ja, slik kan en gutt få et morshjerte til å smelte og et par foreldre til å lære noe viktig. Når noe er senket i havets dyp, bør vi la det hvile i fred. 

En ung mann sa til en kamerat at hver gang han kom i krangel med kona si, begynte hun å bli historisk. 

«Du mener vel hysterisk?» svarte vennen. 

«Nei, historisk. Hun trekker fram fortiden og minner om alt jeg har gjort galt tidligere.» 

Å være historisk på den måten bidrar til mye ufred og krangel. 

«Du skal kaste alle deres synder i havets dyp,» lovte profeten. 

Havets dyp skal minne oss om Guds evne og vilje til å tilgi. 

En dame ble minnet om noe lumpent som var gjort mot henne en gang. Hun ristet på hodet og sa hun hadde ikke hørt om det. 

«Husker du det ikke?» spurte venninnen. 

«Nei, jeg husker klart at jeg glemte det,» svarte damen. 

– Det var havnet i havets dyp.

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding