GUDSFRYKT
Det er vel neppe tilfelle, men søylene er i alle fall av alabaster, en steinsort som er like fast og varig som granitt, men likevel gjennomskinnelig, slik at lyset gløder igjennom.
Predikanten Spurgeon tenker på kristne mennesker og skriver om disse søylene av alabaster i Venezia: «De er et symbol på hvordan alle søyler i Guds kirke skal være: faste i troen, gjennomskinnelige i sin karakter, enkle i formen, ukjent med svikefull og krokete oppførsel, og likevel mennesker med en sterk vilje, personer som ikke lett slår inn på avveier eller viker fra det å stå oppreist.»
– «Ja,» sier Spurgeon, «jeg kjenner noen slike alabaster-mennesker. Måtte den store byggmesteren plassere enda flere av dem i sitt tempel!»
Hvem er disse søylene i Guds tempel? Det er mennesker preget av gudsfrykt.
Og hva er gudsfrykt? Det er frykten for å gjøre imot Guds vilje. Det er å ha større respekt for Gud enn for mennesker. Noe er blitt borte på veien. Gudsfrykten er en verdi vi ikke må miste.
Martin Luther minner oss om at det første englene sa til hyrdene på Betlehemsmarkene, var disse ordene: «Frykt ikke!» – Dermed blir det sagt, hevder Luther, – at denne kongen er født for dem som frykter og er forskrekket, og at det bare er de som hører Guds rike til.
Ja, det er noe vesentlig som er blitt borte når vi bare ser på Gud som en snill bestefar i himmelen, som sitter der og trives med å se på at de unge har det hyggelig.
Gud i himmelen er streng og kjærlig, vred og mild, sterk og svak. Men all hans godhet får vi del i gjennom Sønnen, Jesus. Utenom Jesus er Gud streng og hard på grunn av våre synder.
Den kjente vekkelsesforkynneren Carl Olof Rosenius hadde en åndelig mor og veileder som het Maja Lisa Söderlund. Hun skrev et godt råd, og det er som en klok og vel prøvet vei til gudsfrykt:
«Når du skal til å synde, tenk da på Guds vrede, men har du syndet, tenk da bare på Guds nåde, for at du aldri må slutte å tro, og aldri slutte å frykte Gud.»
Da Luther skrev sin forklaring i den lille katekismen, begynte han alle sine kommentarer til budene med vendingen: «Vi skal frykte og elske Gud så vi …»
Overfor Gud skal vi ha både respekt og kjærlighet, frykt og glede. Slik er den sanne gudsfrykten.
Apostelen Peter skildret i sitt andre brev de siste tidene i verdens historie, og så konkluderte han: «Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt.»
Og Paulus ber oss vise fra oss de vanhellige og kjerringaktige eventyr og i stedet øve oss i gudsfrykt.
Frykter du Gud, som er over alt, så trenger du ikke frykte mennesker i det hele tatt.
