GRENSESETTING
Men en trenger ikke alltid ha så høye gjerder. Vi kan skille mellom ditt og mitt, deres og vårt uten å lage ufred av den grunn.
Faktisk har Gud skapt både enhet og grenser, for det står skrevet: «Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder.»
Ja, også naturen har sine grenser. «Vil dere ikke frykte meg, sier Herren, vil dere ikke skjelve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over. Om så bølgene raser, makter de ingenting. Om de bruser, kan de ikke komme over den.»
Å kombinere grenser og åpenhet er spesielt viktig når det gjelder vår sjels indre landskap. Vi kan lage oss en slags portvakt som slipper noe innenfor, men sier nei til noe annet.
Den samme indre myndighet kan gjelde hva vi gjør, hva vi sier, og hva vi bruker tiden på. Det er enkelt å opptre grenseløst og si ja til alt. Det koster litt mer å si nei. Men lær å si nei. Det kan være nyttigere enn mye annet.
Sosiologene snakker om at vi har primærkontrollører omkring oss. Det er familie, naboer og den nære omgangskretsen. Ved deres hjelp setter vi moralske grenser.
Men når nettverket av primærkontrollører blir borte i det moderne samfunnet, må sekundærkontrollørene dukke opp. Det er politi, uteseksjon, barnevern og sosialarbeidere. De gjør en nyttig og god jobb, men de er en nødløsning, for grensene skulle vært satt tidligere.
I vår tid har det ikke vært på mote å snakke om moral, normer, om rett og galt, om Gud og samvittighet.
Men noen begynner å tenke at når vi har mistet Gud, må vi innføre ham på nytt. For hvis ikke folk klarer å sette sine indre moralske grenser, så blir det forferdelig kostbart om samfunnet skal sette dem.
Som individer har vi ansvar for å si ja eller nei. Vi er moralske vesener. Og kristendommen taler både om en dom og en frelse. Det handler om grensesetting ut fra prinsipper som er gitt på et høyere plan enn der vi selv lever.
Det moralske livet i ethvert samfunn synes å gå fram eller tilbake i samsvar med veksten eller framgangen i gudsfrykt og religion.
Apostelen Paulus talte om å virke «bare innenfor det område Gud har tildelt oss».
Han brukte uttrykket i en spesiell sammenheng, men det er aktuelt på mange livsområder. Gud har plassert oss i en kontekst, han har tildelt oss en tid og et område, han har gitt oss grenser.
Innenfor Guds grenser er vi fri. Bryter vi Guds grenser, blir vi bundet.
Derfor er grensesetting en verdi som ikke må bli borte på veien, og en kunst vi med fordel kan øve oss i.
