GODHET

GODHET

Den jødiske humoren har ofte et dypere poeng, som denne historien fra de tidligere store jødiske samfunnene i Øst-Europa.

I en liten landsby trenger rabbineren penger for å hjelpe en fattig jødisk familie som har det vanskelig. Han går til en jøde som på kort tid har tjent ganske bra. Rabbineren fremfører sitt ærend. 

– Lathunder, freser den nyrike, – de må lære seg å arbeide! 

Rabbineren går bort til vinduet, titter ut på menneskene, og tenker. Han ber den rike mannen også om å komme bort til vinduet. – Hva ser du gjennom dette vinduet? spør rabbineren. 

– En masse lathunder, lyder svaret. 

Rabbineren tar den nyrike bort til et stort speil som nettopp er kjøpt inn. 

– Hva ser du nå? 

– Meg selv, så klart! 

– Er det ikke interessant at når man dekker klart glass med litt sølv, så ser man bare seg selv? 

Du fikk med deg poenget? Klart glass dekket med sølv, et speil, så ser man bare seg selv? Nei, det er ikke opplagt at sølv og stor rikdom bryter egoismens bånd og skaper større godhet overfor dem som har lite. 

For enkelte er den slitesterke verdien godhet blitt borte på veien. Men godhet er en verdi vi ikke må miste. 

– Jeg bøyer meg verken for kunnskap eller visdom eller makt. Bare for godheten kneler jeg, skal komponisten Beethoven ha sagt. 

«Det store er ikke alltid godt. Men det gode er alltid stort.» 

I kristendommens første tid var det forvirring blant hedningene når det gjaldt ordet khrestos, som betyr god, og Khristos, som betyr Kristus. Folk var usikre på om disse fremmede menneskene var etterfølgere av en eller annen som de kalte Khristos, eller om deres religion var basert på godhet. 

Det var i alle fall godheten ved Kristus og de kristne som fikk den kjente japaneren Kagawa til å legge om livet sitt fullstendig. 

Han skrev: «Jeg leste i en bok at en mann kalt Kristus gikk omkring og gjorde godt. Jeg synes det er veldig leit at jeg så lett blir tilfreds med bare å gå omkring.» 

Det er Guds godhet som inspirerer til godhet overfor medmennesker. Bibelen sier: «Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig … godhet …» 

Når lyset fra Gud og hans ord skinner inn i våre liv, kommer godheten som en frukt: «For lysets frukt består i all godhet …» sier apostelen. 

Martin Luther så klart at en kan bli trett av å være god. Han skrev: «Å gjøre noe godt en eller to ganger er lett. Men å ikke bli forbitret over utakknemligheten og slettheten hos dem som en har gjort godt imot, det er vanskelig.» 

Men når vi ser Guds tålmodige godhet overfor oss, blir vi lettere tålmodige overfor mennesker. «… Over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet.» 

Så la godhet etterjage deg alle ditt livs dager. 

Vær ikke bare god, vær god mot noen og god til noe. 

For det største et menneske kan gjøre mot sin himmelske Far, er å være god mot noen av hans øvrige barn.