GLØD

GLØD

Verdenshistorien vil forhåpentligvis ikke glemme David Livingstone, den britiske oppdagelsesreisende i Afrika, legen og misjonæren. Han gjorde en stor innsats for menneskene han møtte.

 Riktignok er det mange afrikanere som ser ned på ham fordi han ble en forløper for europeisk kolonisering, og i Livingstones spor fulgte en hærskare av slu forretningsfolk og usympatiske eventyrere. Men det skal ikke ta æren fra David Livingstone, som kunne ha sine feil, men var en ekte og hederlig mann. 

Da man rundt 1870 ikke hadde hørt noe fra Livingstone på lenge, sendte en britisk avis ut journalisten Henry Stanley til Afrika for å lete ham opp og skrive reportasjer om ham. Stanley fant Livingstone, og de tilbrakte lang tid sammen. 

I den forbindelse skrev Stanley: «I mange måneder etter at vi møttes, har jeg merket hvordan jeg lytter til det han sier, og jeg undrer meg over hvordan den gamle mannen praktiserer disse ordene: ’Forlat alt og følg meg.’ Idet jeg har sett hans fromhet, hans mildhet, hans iver, hans oppriktighet, så er jeg blitt omvendt av ham, selv om han på ingen måte har prøvd å omvende meg.» 

Det Stanley skriver, bekrefter noe vi ofte ser: Når folk virkelig gløder for en sak, virker det smittende. Vi gjennomskuer fort dem som bruker store ord, men ikke følger dem i praksis. 

Tenk om vi kan ta vare på en ekte glød og en gjennomført entusiasme for det gode – hele veien, helt til vi blir gamle! For det er noe positivt smittende med gløden: Den tenner også andre i brann. 

Da apostelen Paulus skrev brev til de kristne i Korint og takket for gavene de hadde gitt til arbeidet, skrev han at «den iver dere har vist, har tilskyndet så mange». En glødende entusiasme fikk også andre til å bli begeistret. 

En skikkelig glød for det gode kan oppveie mange svakheter. Én har sagt: «De fleste store menn og kvinner er ikke perfekte, helstøpte personligheter. Nei, de er slike som har en sterk og drivende entusiasme, en iver så sterk at den får deres feil til å miste betydning.» 

Misjonssambandet ble startet i 1891 fordi en gruppe mennesker ville drive misjon i Kina. En av dem som reiste rundt i Norge og glødet opp folk for denne tanken, var Sivert Gjerde. Og med ham ble det ikke bare prat. Han reiste selv til Kina for å fortelle kineserne om Jesus Kristus. 

Da Sivert Gjerde døde som ganske ung misjonær i Kina, meldte myndighetene tilbake til Norge: Han etterlot seg intet. 

Men på gravsteinen hans står: «Han tende ein eld som enno brenn.» 

Én ting husker vi Sivert Gjerde for: hans glød. 

Hva er det viktigste for deg og meg? 

Hva ønsker vi skal bli stående etter oss? 

Hva vil vi folk skal huske oss for? 

Stanley sa: Jeg vil huske Livingstone fordi han praktiserte det å forlate alt og følge Kristus. 

Sivert Gjerde etterlot seg intet utenom en glød som ennå brenner.