FORVALTNING
Og etterpå spaserte de sammen gjennom den rike mannens hageanlegg, skogholt og gårdsbruk.
«Nå, vil du si meg at alt dette ikke tilhører meg?» sa den rike mannen etter at turen var avsluttet.
Biskopen smilte og sa: «Kanskje du skal stille meg det spørsmålet om hundre år?»
Biskopen traff spikeren på hodet. Hva eier vi nå? Hva eier vi om hundre år?
Saken er at vi har fått en del ting for å passe på dem en stund, men så overtar andre. Hva har du som du ikke har fått? Hva har du som du ikke må gi fra deg?
Det er lang tradisjon for å snakke om en forvalter og en forvaltning. En forvalter er en person som har fått i oppdrag å bestyre et hus, en gård eller en bedrift på vegne av en annen.
En som har mye å passe på, ansetter en betrodd person til å styre med inntekter og utgifter og administrere mennesker og eiendeler slik at reglene følges og det blir vekst og fortjeneste.
En forvalter er en husholder, en økonom, en bestyrer eller en disponent.
Jesus var ofte inne på denne ordningen for å lære oss viktige sannheter. I en lignelse fortalte han:
«Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble angitt for ham, det ble sagt at han sløste bort hans eiendom. Mannen kalte ham da til seg og sa: Hva er det jeg hører om deg? Gjør regnskap for hvordan du har forvaltet eiendommen, for du kan ikke være forvalter lenger!»
Eieren fikk en melding om dårlig arbeid, han undersøkte saken og bestemte seg for å ta affære. Forvalteren ble avsatt, for han gjorde ikke jobben sin.
I dag leter Gud etter mennesker som er villige til å være forvaltere, og som vil gjøre den jobben på en trofast måte. De gjør det ikke bare når de har lyst og når det passer å gi litt tid. De ser det som et livskall, akkurat som apostelen Paulus, som beskrev forholdet til forvaltningen sin på denne måten:
«Gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn. Men gjør jeg det nødtvunget, da er det en forvaltning som er betrodd meg.»
Han følte det nesten som en tvang, han var ikke lenger en frivillig forvalter. Dette var hans pålagte oppgave i livet.
Hva skal vi forvalte? Det er lett å svare: Alt vi har fått overlatt: tid, penger, evner, krefter, muligheter.
Hvem skal vi forvalte det til beste for?
For å tjene vår neste, både de nærmeste av slekt og venner, men også samfunnet i stort.
Og så skal vi forvalte det til beste for Guds rike, slik at Jesu ord og Bibelens budskap blir hørt og får framgang både i vårt land og ut over hele jorden.
Paulus skrev at han var «blitt en tjener i kraft av det forvalteroppdrag Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord».
Han skrev også: «Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter. Av forvaltere blir det ellers krevd at de må vise seg tro.»
