FORLIK
Men enklere er det om en kan finne fram til et forlik før det kommer så langt. Det er en stor verdi å inngå et forlik og på den måten få saken ut av verden.
Men det er ikke alltid så enkelt, særlig når det handler om mer personlige krenkelser. Anklagene kan være sterke. Forhåndsdømmingen kan være intens.
Først må en være villig til å tilgi. Neste skritt er å komme til forlik, slik at forholdet om mulig kan bli som før. Mange følelser kan være inne i bildet – stolthet, hengivenhet, maktglede, ære.
Noen følelser er gode, andre er mindre gode, og de kan trekke i forskjellige retninger.
Alle har seiret som kommer fram til et godt forlik.
Også mellom Gud og mennesker kan det være konflikt. Mennesker anklager Gud for at han ikke bryr seg om det onde i verden. De kan ikke forstå at han tok fra dem en de var glad i. De kan ikke godta ulikheter og urettferdighet.
Hvordan kan du, Gud, la være å bry deg? Hvorfor griper du ikke inn? Hvorfor helbreder du ikke sykdom?
Men også Gud har sine anklager: Hvorfor vil du ikke høre på mitt ord og mine bud? Hvorfor gjør du ikke det som er godt og rett? Hvorfor viser du ikke større ydmykhet og bøyer deg for din skaper og Jesu frelsesverk?
I forholdet mellom Job og hans Gud, som vi leser om i Bibelen, hører vi at Job anklager Gud. Og vennene til Job kan ikke skjønne annet enn at feilen er på Jobs side.
Derfor sier de: «Forlik deg nå med ham [Gud], så vil du få fred! Og så skal lykken bli din.»
Det kom til et forlik mellom Job og hans Gud. Men det ble annerledes enn både Jobs venner og vi hadde ventet oss.
Apostelen Paulus tar opp dette med forlik i en sammenheng og skriver: «Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus ...»
Gud har altså brukt Kristus til å forlike Gud og menneske. Gud tok initiativet til en konfliktløsning. Han ordnet det som måtte til. Ved hans egen Sønn skjedde det.
På dette grunnlaget har Gud gitt oss «forlikelsens tjeneste», fortsetter Paulus. Det innebærer at «det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen».
At han har lagt ned i oss ordet om forlikelsen, betyr at han vil at vi skal vitne videre om hva Gud har gjort gjennom Kristus for å skape forlik. Det bygger på en forsoning. Og det emnet kan vi snakke mer om en annen gang.
Apostelens konklusjon er: «Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!»
Forlik mellom mennesker er viktig. Forlik med Gud er viktigst. La det bare skje!
