FORELDRERETT

Martin Luther sa for nesten fem hundre år siden: «Guds ord blir bevart for oss og våre etterkommere ved at vi holder oppe gode skoler og oppdrar ungdommen.»

Dermed pekte han på noen viktige sannheter. Det er vi – foreldrene – som har ansvaret. Vi kan gjøre det ved hjelp av gode skoler. Og det viktigste vi kan gi videre til neste generasjon, er Bibelens sannheter.

I vår tid har vi en aktiv stat som tar inn store summer i skatt, og til gjengjeld dekker staten svært mange av de behovene vi har. Vi har da lett for å tenke at barna er statens ansvar, siden den så tidlig tilbyr barnehager, skoler og fritidstiltak.

Men det er grunnleggende at de foreldrene som har satt barna til verden, har fått et kall fra Gud til å ta seg av dem og oppdra dem.

På en måte kan vi si at foreldrene eier barna. Det betyr ikke at de kan utnytte dem eller misbruke dem. Men ingen er nærmere enn foreldrene vil å verne og støtte barna, hjelpe dem fremover og velge verdier for dem – helt til de er så voksne at de kan velge selv.

Foreldrene har førsteretten til å bestemme for barna sine. Dette kaller vi foreldreretten, og den verdien må ikke bli borte på veien.

Derfor blir det så galt når foreldre bare overlater barna til de såkalte «ekspertene» uten selv å rettlede, være aktive forbilder, gi videre egne verdier og trekke fram sunne idealer.

Noen synes nærmest å oppdra sine barn ved hjelp av fjernkontroll. Så kjøper de seg fri med rundelige lommepenger og lar ukjente oppdragere og kameratene til barna bestemme retningen.

Men ethvert barn fortjener å få en følelse av å høre til i en familiesammenheng, de fortjener foreldre som bryr seg, og som gir dem en følelse av verdi og mål.

Når en stat tar seg en makt den ikke har overfor barna, skal foreldre stå fast på sin foreldrerett.

Et dramatisk eksempel fra historien er da Israelsfolket bodde som fremmede i Egypt i faraoenes tid. Myndighetene syntes det ble for mange jøder og påla at alle guttebarn skulle drepes.

Foreldrene til Moses ville ikke godta det, men holdt gutten skjult – faktisk ved å legge ham i en kurv blant sivet i Nilen. Det står: «De fryktet ikke for kongens bud.»

Et eksempel fra vår tid er protesten da nazistene under annen verdenskrig ville oppdra barna og de unge i den nazistiske ideologien her i Norge. Da ble det også en massiv protest.

I diktaturer vil myndighetene ensrette skolen. Der vil staten bestemme over all undervisning. Men i et sant demokrati kjenner man grensene for folkestyret.

Staten skal ikke bestemme over livssyn og etiske holdninger. Det skal være åndsfrihet, og foreldreretten skal respekteres.

Spesielt viktig er det at mindretall får retten til å opprette alternative skoler.

Et av kjennetegnene på et levende demokrati er derfor vel fungerende ordninger for frie og uavhengige skoler.

Bibelen sier: «Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris ...»